Hopp til innhold

Vil ha gaupe bare i Sør-Norge

Lederen for rovviltnemnda i Troms og Finnmark vil at gaupe og ulv bare skal finnes sør for Hedmark.

Willy Ørnebakk (Ap)

Willy Ørnebakk ønsker å fjerne gaupa og ulven totalt fra reindriftsområder.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Gaupestammen i reindriftsområder bør utryddes, mener leder for rovviltnemda i Troms og Finnmark, Willy Ørnebakk.

Han vil at gaupa, i likhet med ulven, skal vekk fra Nord-Norge og bare skal finnes i Sør-Norge.

Mellom 441 og 470 gauper i Norge

Gaupebestanden ble i 2010 beregnet til å være mellom 441 og 470 dyr i Norge, ut fra et minimum på 75 til 80 familiegrupper, viser tall fra rovdata.no (ekstern lenke).

Gaupe i Namsskogan Familiepark

Gaupa inne i en dyrehage.

Foto: Håvard Zeiner / NRK

Tettest bestander er det i Midt-Norge og på Østlandet.

– Jeg vil kutte gaupebestanden slik at disse dyrene bare finnes utenfor reindriftsområdene, det vil si sør for Hedmark. Det er en politikk som man har ført i Norge ovenfor ulv gjennom flere titalls år fordi man vet at å ha ulv i reindriftsområdene ikke er mulig, sier Ørnebakk.

Han mener at skadene med å ha gaupebestander i reindriftsområder er godt dokumentert.

– Jeg mener at den siste dokumentasjonen vi nå har fått også for gaupe i reindriftsområdene har skaffet til vei så mye god dokumentasjon hva konsekvensene er med å ha store gaupebestander i reindriftsområder. Derfor må vi gjøre noe med dette, sier han.

En jaget jeger

Gaupebestanden gikk drastisk ned i perioden 1845 til 1980, da det var statlig skuddpremie på gaupe i Norge, uten begrensninger i jakten.

I 1994 ble det innført kvoteregulert jakt i hele landet, med unntak av Finnmark og deler av Sør- og Vestlandet, hvor det var jakt uten kvotebegrensning innenfor jakttiden. På midten av 1990-tallet økte gaupebestanden kraftig.

Ørnebakk venter seg en del debatt etter uttalelsene om å utrydde gaupa i visse områder, men mener at det er på sin plass.

– Jeg forventer selvfølgelig debatt. Slik jeg ressonerer har de nordligste områdene i landet med tamreindrift store problemer å eksistere sammen med slike rovdyr, argumenterer Ørnebakk.

Lisensjakta på gaupe begynner i morgen, og i Troms og Finnmark er kvoten på 37 gauper.

Korte nyheter

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)