Hopp til innhold

Kjør debatt, Sápmi!

Nå kan du igjen kommentere på disse sidene. Men først må du logge deg inn - for eksempel via Facebook.

NRK Sápmi

Nå kan du igjen debattere på disse nettsidene.

Foto: Kenneth Hætta/montasje

Funksjonen har vært fraværende en tid fra nettsidene. Nå åpner NRK Sápmi for leserkommentarerer.

Kent Valio

Kent Valio.

Foto: Ann-Mary Eriksen

– Tilbakemeldinger tyder på at kommentarfunksjonen har vært savnet av publikum, og vi er glade for å kunne åpne for kommentarer igjen, sier nyhetsredaktør Kent Valio i NRK Sápmi.

Et eget nettsamfunn

Nyhetsredaktøren er fornøyd med den nye teknologiske løsningen, som han tror innebærer et skritt fram fra den forrige.

– Erfaring viser at i enkelte typer av nettdebatter kan vanligvis sindige og høflige mennesker få seg selv til å skrive ting de ellers ikke ville skrevet. Vi håper at den nye løsningen kan bidra til at mange finner det naturlig å ytre seg slik man ville gjort ansikt til ansikt, sier Kent Valio.

Kommentarsystemet Disqus tas i bruk av flere og flere nettmedier.

For å kommentere må du logge deg på.

Du kan logge deg på via Facebook, Twitter, Yahoo, Openid og Disqus.

Det nye systemet muliggjør også at du kan følge med på hva det andre debattanter mener om ulike spørsmål, og at du kan dele dine synspunkter på Facebook.

Ikke forhåndsmoderert

Innholdet i debatten må være i tråd med Vær Varsom-plakaten (ekstern lenke) og pressetiske regler.

Dagens pressetiske regelverk åpner for at debattene ikke behøver å være forhåndsmoderert.

NRK Sápmi legger opp til å ikke forhåndsmoderere på dagtid.

Sist Norsk Redaktørforening undersøkte, viste det seg at 60 prosent av landets medier med nettdebatt ikke forhåndmoderer.

Per Edgar Kokkvold

Per Edgar Kokkvold.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Hvorvidt det skal redigeres på forhånd eller i etterkant er opp til den enkelte redaksjon.

Skal signere

Generalsekretæren i Norges Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, foretrekker at mediene innbyr til bruk av fullt navn i nettdebattene.

– Det mye godt som ligger der ute i anonym form, som kanskje ikke hadde stått der dersom man hadde krevd identifisering. Publikum slår seg gjerne litt løs, og det kan tjene den offentlige samtalen.

– Samtidig mener jeg at alle som har sterke meninger om noe, for ikke å snakke om de som har sterke meninger om noen, skal signere med sitt navn. Da mener jeg at de som redigerer nettdebatten skal kreve. Men det er altså ikke noe krav, sier Per Edgar Kokkvold til NRK.

Offentlig samtale

Kokkvold tror at det at NRK Sápmi nå åpner for kommentarer kan bidra til den offentlige samtalen i det samiske samfunn.

– Det kan gi en friskere og rikere offentlige samtale. Mer vil det også gjelde for samiske medier som for andre, at man bør følge godt med eller forhåndsredigere, slik at dette ikke utvikles til en søppelplass.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK