Hopp til innhold

Flere språk - mindre hærverk

Vegvesenet er åpen for å skilte enda mer på flere språk dersom det kan føre til at veiskilt langs veiene i Norge får stå i fred.

Skilt

Ville dette skiltet fått stå i fred dersom det også hadde vist vei på kvensk og finsk?

Foto: NRK/montasje

Torbjørn Naimak

Torbjørn Naimak.

Foto: NRK

Regionvegsjef i nord, Torbjørn Naimak, vil vurdere å skilte steder på flere språk dersom det kan føre til at veiskiltene får stå i fred.

– Vi har en mye større geografisk utbredelse i nord av samisk, slik at det vil nok være områder hvor det vil være bare naturlig å skilte på norsk og samisk.

Kan forhindre hærverk

– Men det er nok grunnlag å vurdere om det er flere områder i nord hvor vi har kvensk og finsk bakgrunn og hvor det er aktuelt å vurdere å skilte på kvensk og finsk. Hvis det kan være med på å bidra til at skiltene får stå i fred, så kan det være grunn til å vurdere det, sier Torbjørn Naimak til NRK.

Leder i Norske Kveners Forbund, Rune Sundelin

Rune Sundelin.

Foto: Kristin Nicolaysen

Har fått stå

Leder i Norske Kveners Forbund, Rune Sundelin, har samme kurs som Statens vegvesen. Han viser til at skilt med kvenske navn i Norge ikke har blitt vandalisert, og at skiltene er trespråklige.

Forbundslederen mener at «massiv» flerspråklig skilting kan føre til færre ødeleggelser av veiskilt som ikke bare er på norsk.

Ufarliggjøring

– Jeg tror at et grep kan være å få til en massiv skilting på flere språk. Hvis man ville fått gjennomgående trespråklig skilting i Nord-Norge, i hvert fall på de stedene hvor det er naturlig, tror jeg det ville vært med på å gjøre dette til en helt normal ting, sier Rune Sundelin.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK