Hopp til innhold

– Samer har skjulte planer

– Samene har en skjult agenda om å overta styringen i de nordligste delene av landet, hevder lederen i organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd. – Tullprat, svarer stortingsrepresentant.

Sameflagget
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd ble dannet for noen år siden først og fremst for å motarbeide Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen . I følge styreleder Turid Bjørnstrøm har EDL cirka 700 medlemmer.

Turid Bjørnstrøm

Lederen i EDL, Turid Bjørnstrøm

Foto: Thor Thrane / NRK

Organisasjonen mener at Finnmarksloven har delt befolkningen i fylket i to etter etnisk tilhørighet.

– Men menneskerett og demokrati gjelder ikke for alle i Finnmark. Her gjelder dette kun for de som har definert seg som samer. Dette skriver styrelederen i en egen mail til en rekke stortingsfolk.

– Finnmark blir genpolititisk styrt

I samme mail trekker hun frem møter mellom samiske organisasjoner og sentrale myndigheter. Dette er etter hennes mening en type hemmelige konsultasjoner som har pågått de siste 20 årene.

– Den øvrige del av Finnmarks befolkning blir konsekvent holdt utenfor.

Dette har etter hennes mening ført til noe som hun kaller for "gen-demokrati". Det hele startet med etablering av et eget samemanntall til sametingsvalget.

Hemmelige planer

– Det var de finske reindriftsorganisasjonene Saami Litto Lapin , Lapin Sivistysseura samt Sámi Čuveghussearvi som laget planene for et Sápmi i nord, skriver Bjørnstrøm i sin mail.

Og legger til:

– Planene startet de med i 1945 og det var de som oppfant og laget kriteriene for samemanntallet slik det er i dag.

På spørsmålet om hvorfor hun trekker frem dette i sin mail, utdyper Bjørnstrøm over NRK Sápmi at det var her de hemmelige planene startet.

– Samene vil ha styringen over hele Finnmark og deler av Troms og Nordland. Dette er noe som de færreste i Finnmark vet om.

– Hva er den skjulte agendaen her?

– Det er å overta alt av utmark.

Frykter for etnisk rensing

Dersom planene blir gjennomført, så frykter hun for etnisk rensing av nordmenn i den nordligste landsdelen.

– Det er en sterk påstand?

– Ja. Hvis man skal legge til grunn planene som er blitt laget, så kan du jo sjøl lese hva som står der. Det betyr jo bare en ting; og det er etnisk rensing.

– Hvordan reagerer stortingsfolk når dere forteller om dette?

– Vi har jo fått en del tilbakemeldinger om at dem ikke har vært klar over det. De aller færreste er klar over hva som er bakgrunnen, og hva det hele er bygd opp på.

– Tullprat

Lederen i EDL forteller at de nå har bedt Stortinget om å stoppe disse hemmelige planene.

Elisabeth Aspaker

Stortingsrepresentant for Troms Høyre, Elisabeth Aspaker

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Stortingsrepresentant for Troms Høyre, Elisabeth Aspaker, sier at påstandene om hemmelige planer ikke har noen rot i virkeligheten.

– Dette er en type konspirasjonsteori som det er svært vanskelig å ta på alvor. Jeg tror ikke det er mulig i det samfunnet vi lever i, å sette seg på bakrom og lage den her type planer, svarer Aspaker.

– Tror du at det vil være noen på Stortinget som tror at dette er sant?

– Jeg skal ikke svare for andre partier, men jeg tror dette er en såpass luftig påstand at jeg ikke tror at noen kan ta en slik påstand på alvor, sier Elisabeth Aspaker.

– God kommunikasjon

Hun understreker at det i dag er god kommunikasjon mellom de samiske og norske miljøer, også utenfor politiske areaner.

Høyrepolitikeren har vanskeligheter for å tro at EDL har noe særlig oppslutning.

– Folk burde bruke tida si på en bedre måte enn å skape den her type mistenkeliggjøring av Finnmarksloven og Sametinget. Ting fungerer etter hvert ganske godt i Finnmark, understreker Elisabeth Aspaker.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK