Hopp til innhold

– En revolusjon også for urfolk

Berbere i Tunisia, eller amazigher som de selv kaller seg, vil stifte landets første urfolksorganisasjon. De håper på hjelp fra samene.


Khadija Ben Saidane

– Det er nå eller aldri i Tunisia. Urfolk i Afrika øyner nytt håp etter revolusjonen i landet som har fornektet deres eksistens. Khadija Ben Saidane (26) mener amazigflagget må heises i det muslimske landet.

Foto: Kenneth Hætta

Video Amazighene organiserer seg

Foto: Nils John Porsanger/Kenneth Hætta

Hjertet slår raskere. Det er en helt vanlig ettermiddag i Tunis. Vi er med en gruppe unge amazigh-aktivister med tilknytning til universitetsmijøet som er opptatt av urfolks rettigheter, i Tunisias hovedstad.

Vi blir vitne til en demontrasjon.

To dager tidligere har militære brukt tåregass mot demontranter. Nå protesterer befolkningen mot det de mener er mangel på ytringsfrihet.

Sentrum i Tunis preges av stridsvogner, piggtråd og store grupper av soldater og politifolk.

Ingen vet hvem som er til å stole på.

– Dette er ikke bra. La oss gå, sier bloggeren Aymen Ben Abderrahem.

Amazigh i islam

Berbere, eller amazigh som de selv kaller seg, mobiliserer i det skjulte i det ustabile Tunisia.

Amazigh-folket øyner håp for annerkjennelse som følge av revulusjonen i Afrika og i Midtøsten.

Vi passerer den største moskeen i Tunis.

– De sier det som foregår der inne er arabisk. Det er feil. Det er amazigh, sier markedsføreren Hmed Walthassi.

Historiestudenten Khadija Ben Saidane er lei av å tørke sine tårer fordi myndighetene fornekter hennes etnisitet.

– Den styrtede president Ben Ali undertrykte alle kulturer i Tunisia, og amazigh-kulturen spesielt, sier hun.

Saidane håper samer og andre urfolk verden over nå vil høre Tunisias egentlige stemme - stemmen som tilhører amazigh-folket.

Jakter amazigh

Ifølge rapporter har president Mohammar Gadaffi i nabolandet Libya gitt ordre om å angripe amazigh-landsbyer.

Amazigher har deltatt i kamphandlingene mot diktatoren og blir sett på som en trussel som gruppe.

Nå er Khadija del av en bevegelse som denne uken prøver å samle seg for å stifte Tunisias første amazigh-organisasjon.

Hun har allerede mange kontakter utenfor landegrensene.

Khadija Ben Saidane

– Når jeg ser tilbake på undertrykkingen mitt folk har måttet leve med, får det meg til å føle meg trist og trist. Noen ganger gråter jeg, spesielt når jeg er alene, sier Khadija.

Foto: Kenneth Hætta

– Det er nå eller aldri for å redde amazighkulturen og la vår stemme høres i hele verden, sier Saidane.

Star Wars

Saidane mener at den arabiske kulturen i Tunisia og andre land i Afrika og i Midtøsten egentlig tilhører et undertrykt urfolk.

Det uformelle nettverket hun er del av ønsker å sammen skape en bedre framtid for amazigh-folket i regionen.

Etter revolusjonen i Tunisia tør flere å snakke åpent om amazig-folkets språk, kultur og rettigheter. Samtidig er situasjonen i området uavklart.

Banner

– Det handler om globalisering. Det går ut på å bygge opp en kultur og glemme den lokale kulturen - urfolkskulturen.

Foto: Kenneth Hætta

Idealisten og historiestudenten er på vei til sørlige deler av Tunisia, mot den libyske grensen, for å mobilisere sitt folk. Her ligger også landsbyen i provinsen Tataouine, som hennes familie har flyttet fra fordi det ikke lenger var arbeid å oppdrive. En provins som er kanskje er bedre kjent som hjemmet til karakteren Luke Skywalker i Star Wars-filmene enn for at det bor urfolk der.

– Dette er en revolusjon også for urfolks sak. Men jeg frykter for framtiden. Endringer skjer ikke fort, og mange her virker å verre redde for amazigh-kulturen. Den mellom-arabiske ideologien har ikke forståelse for at det kan finnes andre kulturer, sier Saidane.

– Amazigh er mitt alt

Hun mener mye må til før grunnlover kan endres og rettigheter sikres til andre kulturer.

– De blander jødenes sak med vår, sier Saidane.

– Hvorfor er du så interessert i å kjempe for dette?

– Amazigh er min identitet. Det er min landsby. Det min kjærlighet. Det er min barndom. Det er min virkelighet. Det er mitt alt.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK