Hopp til innhold

– Kunstig å kalle byen for Háštá

Det foreslås nå at fem kommuner i Nordland og Troms skal få samiske navn. En av disse er Harstad, men det liker ikke ordføreren.

Helge Eriksen

Harstads ordfører Helge Eriksen mener det er unødvendig å gi byen et samisk navn.

Foto: Martin Mortensen / NRK

– Jeg er for det samiske, men jeg støtter ikke det at byen skal ha et samisk navn. Grunnen til det er at byen ikke har hatt et samisk navn fra gammelt av, argumenterer Harstad-ordfører Helge Eriksen.

Det er stedsnavnutvalget ved Vádobáiki samiske senter (ekstern lenke) som nå foreslår 40 samiske stedsnavn i Skånland, Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner. Her foreslår de å sette opp skilt med de samiske og norske navnene.

Gamle samiske navn

Noen av disse navnene er Áhkkánjarga (Narvik), Dielddanuorri (Tjeldsund), Evenášši (Evenes) og Skánit (Skånland).

Stedsnavnutvalget vurderer også å foreslå å bruke det samiske navnet Háštá i Harstad.

– Vi har ennå ikke jobbet med denne saken, men jeg regner med at det skal kunne sendes inn et forslag i løpet av dette året. Folk som kommer fra Harstad pleier selv å kalle byen sin for "Háštá" på samisk. Derfor blir det nok dette navnet som måtte passe for byen, antyder leder Gudmund Johnsen i stedsnavnutvalget ved Várdobáiki.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gudmund Johnsen

Gudmund Johnsen i stedsnavnutvalget foran skiltene til Trøssemark og Nipen.

Foto: Ođđasat / NRK

Harstad-ordfører Helge Eriksen mener at det nesten blir tullete å bruke tid på et slikt navn.

Gudmund Johnsen

Gudmund Johnsen.

Foto: Ođđasat / NRK

– Jeg synes det er kunstig. Hadde det vært historisk riktig at byen har et historisk navn på samisk, men det viser seg at det har den ikke. Da synes jeg det blir feil, påpeker Helge Eriksen.

Gudmund Johnsen frykter ikke at nye samiske stedsnavnskilt vil bli tilsmusset slik det har skjed i Bodø/Bådåddjo.

– Vi har jobbet med samiske stedsnavn i dette området allerede i 20 år. Jeg tror at folk her tenker annerledes og at de har et helt annet syn på det samiske språket. De har et mer positivt syn. Derfor tror jeg ikke de vil ødelegge skilt her, tror Johnsen.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK