Hopp til innhold

Áillohaš-musikkpris til komponist

Halvdan Nedrejord ble i kveld tildelt Áillohaš-musikkpris under Sámi Grand Prix. Men vinneren var selv ikke å se.

Musikkpris

Prisutdelerne av Áillohaš-prisen 2011 måtte gå av scenen med både sjekk og diplom uten å ha fått overrakt årets ærespris.

Foto: Kenneth Hætta

Prisutdelerne var selv noe forvirret da årets prisvinner ikke dukket opp på scenen for å motta Áillohaš` musikkpris. Selv med trampeklapp fra et stappfullt Báktehárji, måtte prisutdelerne selv gå av scenen med både diplom og sjekken pålydende 20.000,- kroner.

Ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino forsikret imidlertid publikum om at Halvdan Nedrejord ville motta prisen så snart de fikk tak i ham.

Sentral i samisk kulturliv

Den samiske musikkprisen "Áillohaš musikkpris" overrekkes årlig under Sámi Grand Prix. Den ble første gang utdelt i 1993. Prisen ble etablert av den nå avdøde samiske multikunstneren Nils Aslak Valkeapää - Áillohas.

Prisen går til en musiker, joiker, et band eller andre som jobber med og som fremmer samisk musikk i Áillohaš sin ånd.

I år var det den samiske komponisten Halvdan Nedrejord som fikk Áillohaš musikkpris for 2011.

Juryens begrunnelse er som følger:

Halvdan Nedrejord

Arkiivagovva.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

– Årets vinner har produsert flere plater og laget musikk til både film og TV, teater og ballett. Han har komponert musikk til ulike kor og har selv ledet både et kor og et musikkorps. Han har samarbeidet med en rekke kjente samiske artister som eksempelvis Mari Boine og Inga Juuso. Han har i en årrekke vært en sentral skikkelse i det samiske kulturlivet.

– De siste årene har årets prisvinner hatt fokus på kirkemusikk. Han har skrevet ny samisk kirkeliturgi og komponert en rekke salmer. Han er en dyktig organist som har spilt i mange kirker over hele Nordkalotten. Han har også spilt i Oslo domkirke.

– Årets prisvinner er en humoristisk mann med god samfunnskunnskap. Det er alltid morsomt å treffe på ham og han er en mann som tar vare på sine venner. Han er en god venn og en god kollega. Uten ham ville ikke det samiske musikklivet vært slik vi kjenner i dag.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK