I forbindelse med den norske rapporteringen til Europarådet på Norges oppfyllelse av (ekstern lenke), gjennomfører Europarådets ekspertkommitè en møteserie med berørte parter.
Mandag 2. mai møtte de Norske Kveners Forbund i Tromsø.
Lite positivt å melde om
Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har som mål å skape større enhet blant sine medlemmer, i den hensikt å verne om og virkeliggjøre de idealer og prinsipper som er deres felles arv.
En av måtene dette mål kan nås på, er å opprettholde og videreføre menneskerettighetene og de grunnleggende friheter.
På møtet gikk forbundet gjennom hvilke endringer som er skjedd for kvenene siden siste rapportering i 2006. Ekspertkommiteen påpekte den gang en rekke svakheter ved Norges oppfylling av Rammekonvensjonen.
Kvenforbundet la vekt på følgende:
Mangelfull dialog med myndighetene: I de senere år har dialogen blitt svekket. Spesielt kulturdepartementet har vist seg svært lite samarbeidsvillige, og svarer knapt nok på henvendelsene vedrørende kvenske spørsmål.
Språksituasjonen: Lite har skjedd i siste periode. Vi har fått et språksenter i Storfjord, noe som er svært positivt. Men, vi har ikke fått utgitt en eneste lærebok i kvensk per dags dato. Siste lærebok i kvensk ble trolig skrevet av Stockfleth på midten av 1850-tallet. Det er fremdeles ingen midler til voksenopplæring i kvensk. Det blir ikke bevilget midler til utarbeiding av kvensk grammatikk eller ordbøker. Universitetsstudiene i kvensk trues med nedleggelse. Det som skulle være en satsning på kvensk språk er fremdeles bare marginal støtte.
Kvensk kultur: Det finnes fremdeles ingen lavterskelstøtte til kvensk kultur. Alle initiativ til å blåse liv i og videreutvikle kvensk kultur sliter, det være seg festivaler, teaterprosjekt eller bokutgivelser. Et kvensk kulturfond er avgjørende for å få kvensk kultur på fote!
Mediesituasjonen: Finansieringen av Ruijan Kaiku (RK) er nå flyttet til Kulturdepartementet, og ser ut til å være foreløpig sikret. Det er imidlertid ikke midler til å videreutvikle avisa og skape en ukesavis som har vært NKF/RK sitt mål i en årrekke, og som regjeringen i stortingsmeldingen «Mål og mening» trekker fram som et mål. Når det gjelder sitasjonen i radio/fjernsyn er situasjonen enda mer håpløs.Tolv minutter radiosending på finsk og kvensk i uka er situasjonen fremdeles, og dette er latterlig lavt sammenlignet med hva våre naboland kan vise til når det gjelder tilbud til sine minoriteter.
I tillegg til disse hovedpunktene var NKF også innom andre temaer som skilting på kvensk, der det eksisterer et greit lovverk, men manglende finansiering stopper utviklingen. Forbundet var også inne på manglende delaktighet i prosesser som omhandler kvenske rettigheter, blant annet når det gjelder værneforslag.
