Hopp til innhold

Senatsleder: - Upassende kodenavn

Amerikanske indianere uttrykker skuffelse over bruk av kodenavnet Geronimo.

Geronimo

Sjokk og vantro - Loretta Tuell er ikke begeistret for amerikanske myndigheters bruk av navnet til en indiansk helt i militæroperasjonen for å ta Osama bin Laden søndag.

Foto: Arif Ali/pressebilde/montasje / Afp

En apacheindianer som døde for 102 år siden er opphavet til kodenavnet på operasjonen hvor Osama bin Laden ble drept, og kanskje til kodenavnet på bin Laden personlig .

Det har sendt bølger gjennom amerikanske indianermiljø og opprører urfolksrepresentanter.

ABC News melder at indianere reagerer på Facebook, Twitter, på indianske hjemmesider, i reservat og på skoler fra øst- til vestkysten.

– Det er upassende å knytte Geronimo, en av de største amerikanske indianerhelter, til en av de mest foraktede fiendene av USA.

Geronimo

Apache-leader Geronimo (til høyre) sammen med en liten gruppe i Mexico i 1886.

Foto: Wikipedia

Det sier Loretta Tuell, stabsjef og ledende rådgiver for komiteen for indianske spørsmål i det amerikanske senatet til nyhetsbyrået Associated Press .

Ødeleggende

– Denne upassende bruken av indianske ikoner og kulturer forekommer gjennom vårt samfunn, og påvirkningen på indianske og ikke-indianske barn er ødeleggende, sier Tuell.

Hun tilhører Nez Perce-stammen og vokste opp i et reservat i staten Idaho.

Torsdag vil bruken av kodenavnet Geronimo bli diskutert i en senatshøring om rasistiske stereotypier knyttet til urfolk i USA.

– Åpenbart er ikke det å ha en afrikansk-amerikansk president i Det hvite hus nok til å overvinne en mer enn 200 år gammel tradisjon for å behandle og tenke på indianere som fiender av USA, skriver skribenten Steven Newcomb i den indianske avisa Indian Country Today.

Hva tenkte de på?

– Dette er fornærmende og sårende, sier Vernon Patago, medlem av Jicarillia-apachestammen i New Mexico.

Villaen der bin Laden skjulte seg i Abbottabad

Her i Abbottabad foregikk dramaet rundt «Geronimo» i 2011.

Foto: AAMIR QURESHI / Afp

– Hva tenkte de på? De brukte navnet til en respektert apache-leder på verdens mest forhatte terrorist, sier han til avisa Star Tribune .

– Tenk hvilken reaksjon som hadde kommet hvis de hadde brukt helten til en annen etnisk gruppe, uttalte rådet for Onondagas høvdinger i en pressemelding tirsdag.

– Alt de kjenner til er cowboyer og indianere, det de har sett på TV, sier Sid Hill , den åndelige lederen i stammen.

Amerikanske etterretningsorganisasjoner har gitt kodenavn til høyprofilerte enkeltpersoner i årevis .

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK