Hopp til innhold

Har betalt 23 øre, har derfor beiterett

Svensk reineier i Indre-Troms har betalt beiteavgiften for sine rein i Norge. Etter Lappekodisillens avgift fra 1751.

Svenske reindriftssamer nekter å forlate Norge

De svenske samene i Saarivuoma sameby, har i mange år kjempet for sin rett gjennom Lappekodisillen. (Arkivfoto)

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Norge og Sverige har fortsatt ikke blitt enige om den nye reinbeitekonvensjonen om grenseoverskridende reindrift..

Reineierne i Saarivuoma sameby , hevder fortsatt sin beiterett i Indre-Troms gjennom Lappekodisilllen fra 1751 .

Har betalt 7 skilling (23 øre)

Reineier Bror Henrik Labba i Saarivuoma sameby, sier han har sin fulle rett til å ha sine 150 rein beitende i Indre-Troms. Han har nemlig betalt beiteavgift til den Norske Stat, som Lappekodisillin av 1751 krever.

I Lappekodisillen kreves det en avgift på 1 skilling pr 20. rein. Labba sier han har omlag 150, og har derfor betalt sine 7 skilling.

7 skilling utgjør 23 øre.

De svenske Lapper, som vel flytte med deres Dyr over Grendsen ind paa Norsk Grund, men dog ikke komme til Havet eller Fiordene, og sammesteds noget Fiskerie eller Kobbe-Skytterie bruge, betale udi Leye for hvert 20de Dyr, som i deres Følge er, stort og smaat af begge Kiøn, undtagen de Kalve, som udi samme Vaar ere fødde, hvilke ikke regnes; Een Skilling Danske eller en Styver Svensk, i Kobber-Mynt, mere ikke.

Lappekodisillen § 13.

– Har ikke engang symbolsk verdi

Øyvind Ravna

Jurist Øyvind Ravna.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Flere jurister NRK har snakket med, er samstemte om at Lappekodisillen fortsatt veier tungt, siden Norge og Sverige stadig ikke har blitt enige om den nye reinbeitekonvensjonen.

Jurist Øyvind Ravna ved Universitetet i Tromsø, mener likevel at pengekravet i Lappekodisillen må regnes om til dagens verdi:

– Det blir feil om man skal betale den nominelle verdien fra 1751. Det er klart at det her må gjøres om til dagens pengeverdi, hvis det først er snakk om å betale penger her.

– Slik jeg ser det, så burde det vært drøftet prinsipielt om man skal betale, eller ikke. Og i det øyeblikket man kommer frem til at man skal betale, så vet jo alle at den verdiene det snakkes om her, det har ikke engang symbolsk pengeverdi, sier Øyvind Ravna til NRK.

– 1 skilling ville idag utgjort kr 2.500,-

Ola Grytten

Professor i økonomi, Ola Honningdal Grytten, mener 1 skilling pr 20. rein i 1751, var en betydelig sum å betale.

Foto: NRK

NRK har fått bistand av professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøgskole, til å regne om den praktiske verdien av 1 skilling i 1751, til dagens målestokk.

Grytten sier at 1 skilling i 1751 utgjorde omtrent en halv prosent av en årslønn. Dette tilsvarer ca 2.500 kroner i 2011.

Hvis Lappekodisillens skattekrav skulle vært tilpasset dagens verdi, ville Labba dermed måtte betale 17.500 kroner i året for å ha 150 rein på sommerbeite i Norge.

Publisert

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Nyhetssenter Troms og Finnmark

    En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen