Hopp til innhold

Støttekonsert for en urfolkshelt

I snart 35 år har Leonard Peltier (67) sittet i amerikansk fengsel for mord på to FBI-agenter. Både han selv og mange andre mener han er uskyldig.

Leonard Peltier Defense Offense Comittee
Foto: Skjermdump / www.leonardpeltier.no

– Denne saken er viktig og vi i støttegruppen for Leonard Peltier føler at det er en ære å få gjøre dette. I tillegg er det skjedd en opptrapping i fokuset på hans sak etter at Barack Obama ble president i USA. Han står jo som kjent bak slagordene «Yes, we can!» og «Change». Derfor tenkte vi at det er på tide å ta ham på ordet i måten USA behandler sin urbefolkning på, forklarer Åsmund Gylder i «Leonard Peltier Defense Ofense Comittee» i Oslo.

Billettinntektene fra støttekonserten i Oslo 25. mai i år går uavkortet «Leonard Peltier Defense Ofense Comittee», som jobber med å få Leonard Peltier benådet etter å ha sittet inne i nærmere 35 år.

– Det er kanskje på tide at det skjer noe i hans sak. Vi føler at det å bidra økonomisk i denne saken er å jobbe for menneskerettigheter, forklarer Gylder.

Dømt for mord

Leonard Peltier tilhører Anishinabe-folket og Lakota Nations i Dakota. Han er blitt kjent som en politisk aktivist, som har kjempet mot rasisme og brutal fattigdom. Dette fikk han oppleve i sin hverdag under oppveksten i Turtle Mountain Chippewa og Fort Totten Sioux reservations i Nord-Dakota.

– 35 år i fengsel er veldig lang tid. Med tanke på at mannen sitter der basert på fabrikkerte bevis og at dommen da på en måte er ugyldig i følge både amerikansk og annen type rettspraksis, så er 35 år helt utrolig lenge, påpeker Åsmund Gylder.

Støttekonsert for Leonard Peltier
Foto: Skjermdump / www.leonardpeltier.no

Leanord Peltier er dømt for drapet på to FBI-agenter under en trefning på Pine Ridge-reservatet i Sør-Dakota i 1975. Det påstås at Peltier sto bak likvideringen av disse to agentene, som hadde provosert ved å reise inn i et okkupert område i en konflikt mellom myndighetene og The American Indian Movement. De hadde okkupert en høyde ved Jumping Bull og så kom disse FBI-agentene inn og det ble en trefning, hvorpå agentene ble drept. Politiet og påtalemyndighetene mener at Leonard Peltier var ansvarlig for dette.

– Det har de aldri kunnet bevise og det er det som er sakens kjerne om han gjorde det eller ei. Han hevder sin uskyld, og jeg skal ikke ta stilling til om han er uskyldig eller ei, men saken er at han er et symbol på måten USA behandler sin urbefolkning på. De bare fortsetter å lyge og å produsere bevis for å få folk fengslet bare for å ha en syndebukk. Det henger ikke helt på greip, sier Gylder.

Åsmund Gylder mener at Leonard Peltier er en moderne urfolkshelt.

– I mine øyne er han det. For de som har lest boken hans «Prison writings: My Life is My Sun Dance» , så vil vi møte en meget ydmyk og spirituell bærer av sitt folks kultur, som på en måte finner styrke i å tro på det gode, midt oppe i det at han ble behandlet umenneskelig basert på fabrikkerte bevis, sier Åsmund Gylder.

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK