Hopp til innhold

Duodji-akademikere

Åtte studenter er historiske da de er de første til å ta en bachelor i duodji ved Samisk høgskole.

Historiske duodjibachelorstudenter

De aller første duodjibachelor-studentene sammen med lærere.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Denis Barudkin viser frem skinnbeltet sitt

Denis Barudkin har tatt utgangspunkt i et tradisjonelt russisk-samisk belte og modernisert designet. Skinnbeltet har også metall og beinelementer.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

– Vi har hatt en grundig og god undervisning i disse årene der vi har fått lære ulike arbeidsmetoder. Vi har også lært å kjenne duodji og annen håndverk fra andre urfolkskulturer, sier Denis Barudkin som nå har fullført bachelor i duodji - samisk kunsthåndverk ved Samisk høgskole.

Hans avgangsarbeid konsentrerer seg om Kola-samene og spesielt et belte som har vært brukt av reindriftsutøvere på Kolahalvøya gjennom hundre år. I sitt arbeid har Barudkin innhentet informasjon om beltet, om bruken og systematisert det. Basert på forarbeidet har han laget et lignende skinnbelte med moderne vri.

Fascinert av det samiske

Barudkin er ikke selv samisk, men er oppvokst i den samiske kommunen Lovozero i Russland. For ham har derfor det samiske bestandig vært veldig nært, og for ti år siden fattet han interesse for samisk kunsthåndverk. Etterhvert ble interessen så stor at han bestemte seg for å studere duodji, først i Inari i Finland og så Samisk høgskole i Kautokeino. Samtidig lærte han seg også nordsamisk. Men han føler seg ikke ferdig utlært riktig ennå.

– Jeg er veldig interessert i etnisk historie, kultur og kunst, spesielt Kola-samenes kultur, historie og duodji har jeg lyst til å fordype meg i. I Russland har man ikke så mye kunnskap og forskning om samiske forhold, og det er viktig å synliggjøre også russiske samers kultur og håndverk.

– Hvorfor duodji?

– I vårt område er samene et naturfolk og fra barndommen av har jeg likt naturen og søkt kunnskap om hvordan man skal klare seg i naturen. Som guttunger flest så jeg på indianerfilmer og trakk paralleller til det samiske livet der tradisjonell kunnskap blir verdsatt. Det var sentralt for meg, sier han.

Denis Barudkin sier at han selv har fått et godt grunnlag for å jobbe videre med duodji i fremtiden. Selv om han hadde noe kunnskaper på forhånd, har han nå faglig kunnskap som gjør at han blant annet kan skille ut og kjenne igjen duodji fra ulike steder,

Duodji i moderne kontekst

Duodjibachelorstudent Sara Marielle Gaup

Sara Marielle Gaup viste frem 'dorka', en tradisjonell samisk innerkofte sydd av saueskinn (med hårene inn).

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

I går kveld kunne Denis Barudkin sammen med sine medstudenter for første gang vise frem avgangsarbeidene i en egen duodji-utstilling på Diehtosiida i Kautokeino. Utstillingen vises i duodjiavdelingen frem til 17. juni.

Duodji-professor Gunvor Guttorm er naturlig nok svært stolt av sine studenter.

– Arbeidet til studentene viser at de har fordypet seg i duodji og forsøkt å finne frem til noe som man ønsker å fortelle med sitt håndverk. De har også vist hvordan man kan bruke duodji i en moderne kontekst, sier Guttorm.

Duodji-professoren var med på å få igang bachelor-utdannelsen for 4-5 år siden. Det var noe helt nytt for høgskolen og hun er glad for at de har fått det til.

– Vi har selv måttet tråkke opp stien underveis de siste tre årene. Men jeg har en god følelse, og det er en glede å nå la studentene reise ut i verden, sier hun.

Samisk skinnveske

Ann Mari Sara hadde laget en skinnveske med horndetaljer.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Trenger mer fagfolk

Skinnfrakk av garvet reinskinn

Duodjistudent Iŋgá Elisá Påve viste frem en skinnfrakk laget av garvet reinskinn. Knappene er av reinhorn.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Det er første gang Samisk høgskole i Kautokeino har gjennomført en bachelorutdanning i duodji, og professoren sier at de nå er ett skritt nærmere en master-utdanning i faget. Etter planen vil man kunne tilby det til neste år .

– I det samiske samfunnet har vi stor mangelvare på fagfolk og det samiske samfunnet er jo også et kunnskapssamfunn. Vi trenger all slags kunnskap og fagfolk. Derfor har vi denne utdanningen for vi skal jo også tjene samfunnet.

– Hvilken nytte har en duodji-utdanning?

– Det er en høyere utdanning og samiske unge skal i likhet med andre ha valgmuligheter innen utdannelse, også de som velger duodji. Det er også en vei til å bli duojár, at de kan bli yrkesutøvende kunsthåndtverker, de kan bli lærere innen duodji eller de kan jobbe i ulike bedrifter som syere eller designere, sier Gunvor Guttorm.

Samisk komse

Maarit Magga viste frem en komse – en samisk bærevogge for barn som består av en båtformet, uthult trestokk overtrukket med skinn.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.