Rådmann Wiggo Lauritzen hadde lagt fram et forslag om at fem tettsteder i kommunen skulle få samiske navn, men bystyret godkjente bare to navn. I tillegg skal fire veier skiltes på samisk.
Bygda Vassdalen blir Áravuopmi, og grenda Kvanndalen blir Luotnegohpi. Disse samiske navnene likestilles med de norske navnene.
Dermed blir Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik fortsatt skiltet på kun et språk, nemlig norsk.
Svært skuffet
Leder i Bjerkvik og omegn sameforening Åge Nordkild er svært skuffet over bystyrets vedtak, men han var slett ikke overrasket over resultatet da NRK Sápmi ringte tirsdag kveld.
– Jeg vil jo si det at Narvik bystyre har gjort et vedtak, men de kan vel ikke vedta bort et navn som har vært der i århundrer, men de kan vedta at det ikke skal brukes, sier Nordkil.
– Rahkka er brukt i århundrer
Nordkild er spesielt skuffet over at Bjerkvik ikke får det samiske navnet Rahkka, som er blitt brukt lenge på lik linje med det norske navnet Bjerkvik.
– Jeg tror også det at det er en antydning til feighet blandt politikerne i Narvik, de tør vel ikke ta det skrittet ut at samiske og norske stedsnavn likestilles, mener Nordkild.
Lederen i sameforeningen står fast på at man ikke kan vedta bort eksisterende samiske navn i Ofoten, men de kan bestemme at navnene ikke skal brukes. Derfor er han i kveld svært skuffet.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Tolv år gammel sak
Spørsmålet om bruk av likestilte norske og samiske stedsnavneformer ble første gang tatt opp for vel tolv år siden da Narvik bystyre i sin uttalelse avviste å nytte den samiske skriveformen som likestilt poststedsnavn.
Etter det er det fra den samiske navnekonsulenttjenesten reist stedsnavnsak på likestilte samiske stedsnavn på bynavnet Narvik og tettstedsnavnene Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik.
Også administrasjonen i Narvik har fremmet stedsnavnsak for likestilte samiske navn for bygdene Vassdalen og Kvanndalen samt likestilte samiske veinavn i disse to stedene.
SV nedstemt i bystyret
Gruppeleder Trond Blomlie (SV) i Narvik bystyre ble nedstemt i navnesaken.
Han var villig til å ta i bruk også samiske stedsnavn der det er naturlig. Men flertallet av bystyrets 41 medlemmer gikk altså ikke med på det.
– Vi ønsket jo egentlig at de fleste stedene som har to navn, også skal skiltes på begge språk, sier Blomlie.
Men Blomlie har ikke gitt opp, så han vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. Han ønsker at man snart kan føle en stolthet over å kunne likestille begge språkene.