Hopp til innhold

Narvik blir ikke Njárgaviika

Narvik bystyre bestemte tirsdag kveld at Narvik ikke skal skiltes på samisk.

Narvik rådhus
Foto: NRK

Rådmann Wiggo Lauritzen hadde lagt fram et forslag om at fem tettsteder i kommunen skulle få samiske navn, men bystyret godkjente bare to navn. I tillegg skal fire veier skiltes på samisk.

Bygda Vassdalen blir Áravuopmi, og grenda Kvanndalen blir Luotnegohpi. Disse samiske navnene likestilles med de norske navnene.

Dermed blir Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik fortsatt skiltet på kun et språk, nemlig norsk.

Svært skuffet

Leder i Bjerkvik og omegn sameforening Åge Nordkild er svært skuffet over bystyrets vedtak, men han var slett ikke overrasket over resultatet da NRK Sápmi ringte tirsdag kveld.

Åge Nordkild

Leder i Bjerkvik og omegn sameforeningforening Åge Nordkild.

Foto: NSR

– Jeg vil jo si det at Narvik bystyre har gjort et vedtak, men de kan vel ikke vedta bort et navn som har vært der i århundrer, men de kan vedta at det ikke skal brukes, sier Nordkil.

– Rahkka er brukt i århundrer

Nordkild er spesielt skuffet over at Bjerkvik ikke får det samiske navnet Rahkka, som er blitt brukt lenge på lik linje med det norske navnet Bjerkvik.

– Jeg tror også det at det er en antydning til feighet blandt politikerne i Narvik, de tør vel ikke ta det skrittet ut at samiske og norske stedsnavn likestilles, mener Nordkild.

Lederen i sameforeningen står fast på at man ikke kan vedta bort eksisterende samiske navn i Ofoten, men de kan bestemme at navnene ikke skal brukes. Derfor er han i kveld svært skuffet.

Tolv år gammel sak

Spørsmålet om bruk av likestilte norske og samiske stedsnavneformer ble første gang tatt opp for vel tolv år siden da Narvik bystyre i sin uttalelse avviste å nytte den samiske skriveformen som likestilt poststedsnavn.

Etter det er det fra den samiske navnekonsulenttjenesten reist stedsnavnsak på likestilte samiske stedsnavn på bynavnet Narvik og tettstedsnavnene Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik.

Også administrasjonen i Narvik har fremmet stedsnavnsak for likestilte samiske navn for bygdene Vassdalen og Kvanndalen samt likestilte samiske veinavn i disse to stedene.

SV nedstemt i bystyret

Gruppeleder Trond Blomlie (SV) i Narvik bystyre ble nedstemt i navnesaken.

Trond Blomlie, gruppeleder Narvik SV

Trond Blomlie, gruppeleder Narvik SV.

Foto: Mona Gingstad / NRK

Han var villig til å ta i bruk også samiske stedsnavn der det er naturlig. Men flertallet av bystyrets 41 medlemmer gikk altså ikke med på det.

– Vi ønsket jo egentlig at de fleste stedene som har to navn, også skal skiltes på begge språk, sier Blomlie.

Men Blomlie har ikke gitt opp, så han vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. Han ønsker at man snart kan føle en stolthet over å kunne likestille begge språkene.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.