Hopp til innhold

Godtar ikke Narvik vedtak

SFF vil benytte seg av muligheten til å klage inn bystyres vedtak om samisknekt.

Odd-Roar Strømme
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Bystyret i Narvik vedtok i går kveld å kutte ut de foreslåtte samiske stedsnavnene i kommune. Kun to grender og fire veier skal skiltes på samisk, og på den måten bli likestilt med de norske navnene.

Samene godtar ikke vedtaket

Samenes Folkeforbund (SFF) krever en anerkjennelse av historiske rettigheter fordi de har bodd i området sammen med nordmenn i årtusener.

Leder i SFF Odd Roar Strømme, synes politikerne i Narvik er feige. Strømme representerer også lokallaget Nordre Nordland.

– Jeg hadde ventet at politikerne var mer modige enn som så, sier Strømme til NRK Sápmi.

Bystyret i Narvik vil at kun de to grendene Vassdalen og Kvanndalen får et sidestilt samisk stedsnavn, selv om Sametingets stedsnavntjeneste hadde anbefalt kommunen å vedta seks samiske stedsnavn.

Det betyr at Beisfjord, Fagernes, Bjerkvik og bynavnet Narvik fortsatt skal ha kun et offisielt navn og det på norsk.

Stedsnavnloven åpner opp for at lokale organisasjoner med særskilte tilknytninger kan klage på slike vedtak til departementet. Det akter SFF nå å gjøre, sier Strømme.

– Jeg kommer til å ta det opp sentralt i SFF, og klage videre, kanskje sammen med andre samiske organisasjoner, vi kan ikke godta dette, sier Strømme.

Hør saken her:

Sametinget kan ikke gjøre noe

Også Sametingsråd Vibeke Larsen er skuffet over vedtaket, selv om hennes hjemsted Vassdalen nå blir skiltet også på samisk. Det handler om anerkjennelse av det samiske, mener Larsen.

Vibeke Larsen

Sametingsråd Vibeke Larsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Sametinget kan ikke gjøre noe med saken, for det har ikke Sametinget anledning til, sier Larsen.

Hun anmoder samene i området til å stå sammen og klage inn vedtaket, kanskje sammen med de politikerne som var villige til å ta i bruk de samiske stedsnavnene.

Larsen synes at det generelt er vanskelig med samiske saker i Narvik, og hun tror det er snakk om en god del trenering.

Bøyer seg for flertallet

– Jeg kan forstå at samene er skuffet, men jeg må bøye meg for et flertallsvedtak, sier ordfører Karen Margrethe Kuvaas (Ap).

Kuvaas er enig med Sametingsråd Vibeke Larsen i at det er vanskelig med samiske saker i Narvik, men hun tar avstand fra påstanden om trenering.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.