Fraktet bomber med rein og slede

– Samene stilte opp med rein for å frakte både mat, medisiner, krigsutstyr og annet livsnødvendig til soldatene våre ved fronten. Mange samer deltok også som veivisere for styrkene, noe som var særdeles viktig i en tid da det knapt nok fantes noen veier. Slik opererte også andre urfolk i hele Sovjetunionen, opplyser Galina Kulinchenko, direktør ved Lovozero museum på Kolahalvøya.

Kulinchenko er spesialist på russisk krigshistorie, og hun mener at den innsatsen urfolkene gjorde under krigen hittil ikke har fått sin rettmessige plass i historiebøkene.

– Slik som her på Kolahalvøya ville det vært en nærmest håpløs oppgave for våre tropper å klare seg uten den hjelpen de fikk fra samene, komiene og nenetserne. Bare det å finne frem i et bortimot totalt veiløst landskap var svært krevende, forklarer Kulinchenko.

Samiske krigshelter

Brødrene Vasilij (88) og Petr Galkin (83) var bare ungdommer da krigen brøt ut. Vasilij var da 17 år, mens Petr bare var 12.

De to aldrende samene setter pris på et besøk på det lokale museet. Her finnes nemlig mange minner fra en svunnen tid. Spesielt synes de at den permanente krigsutstillingen er interessant.

– Jeg var med i en motstandsgruppe på 80 mann. Der var jeg veiviser. Jeg er jo same og jeg var vant til å finne frem over alt i terrenget, forklarer Vasilij Galkin. Han peker på et maskingevær, som henger i veggen inne i et monter, og forteller at det var en slik en han var utstyrt med under krigen.

Har du noen gang blitt nødt til å bruke den til å drepe fienden med?

– Ja, det skjedde i 1943. Da sto fienden der rett foran oss, rundt 8-9 meter fra oss. Da hadde jeg bare å avsikre geværet, sette den på automat og fyre av, forklarer Vasilij Galkin i det han veiver voldsomt rundt med armene sine for å vise hvordan han gjorde det.

– På den måten reddet jeg livet til kommandøren vår, forklarer Vasilij Galkin.

Petr var altfor ung til å kunne delta aktivt i krigen, men også han fikk utdelt sine oppgaver.

– På skolen fikk vi våpenopplæring, for at vi skulle være klare hvis fienden klarte å komme seg forbi våre styrker og inn blant sivilbefolkningen. Vi måtte jo være klare til å beskytte oss selv og resten av befolkningen hvis det skulle være nødvendig, sier Petr Galkin.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

– Jeg visste at Vasilij ville klare seg

Petr Galkin forteller at blant de familiene som sendte sine sønner, brødre og nære slektninger ut i krigen var det både en følelse av stolthet, men også frykt. I en krig er det nemlig en stor risk for at noen mister livet.

– Jeg visste likevel at Vasilij ville klare seg. Han var jo veldig flink til å klare seg gjennom vanskelige situasjoner, men man kunne jo aldri være helt sikker, sier Petr og ser på sin storebror.

– Det var ikke lett, men vi klarte å forsvare landet vårt og dem vi er glade i, svarer Vasilij Galkin.

I Lovozero deltok 800 mann i krigen. 250 av disse falt og blant disse var fire av fetterne til Vasilij og Petr Galkin.

Strategisk viktige nordområder

Etter at Sovjetunionen i 1941 kom med i den andre verdenskrig, ble Murmansk sentral i den sovjetiske krigsorganisasjonen, ettersom den var hovedhavn for forsyninger fra vestmaktene Storbritannia og USA.

Det seilte sammenlagt ikke mindre enn 78 konvoier mellom august 1941 og mai 1945 (skjønt med to avbrudd). Mange av konvoiene gikk til Murmansk og havnene omkring, enkelte andre gikk videre til Kvitsjøen.

Tyske styrker angrep retning Murmansk i 1941, men møtte sterk motstand. Av grunner som man i ettertid har vanskelig for å forstå, mente den tyske overkommando at det ikke ville være mulig å angripe med større styrker enn de gjorde; de antok at de ikke ville klare å sikre forsyningslinjene. Dette bidro til at den tyske offensiven ble stanset før den nådde Murmansk, i Litsadalen.

Selv da tyskerne kuttet den vitale karelske jernbanelinjen mellom Kolahalvøya og det øvrige Russland, greide de ikke å erobre byen. Tyskerne bombet Murmansk, og store deler av byen ble ødelagt. Avhengig av værforholdene kunne bombeangrepene finne sted nesten daglig, særlig i de periodene da allierte forsyningsskip lå til kai.

Krigsinnsatsen til folket i Murmansk ble hedret av Sovjetunionen i 1985, og byen Murmansk fikk ærestittelen «Helteby». (Kilde: Wikipedia )