Hopp til innhold

Vil ha holdningsendringer

Sametinget vil jobbe for at samer skal være stolte av sin bakgrunn.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametinget anser det som alvorlig at over en tredel av den samiske befolkning har opplevd diskriminering, slik det kommer frem i doktorgradsavhandlingen fremlagt av forsker Ketil Lenert Hansen ved Universitetet i Tromsø.

Les mer: En av tre samer føler seg diskriminert

Tar avhandlingen på alvor.

I tillegg til øvrige myndigheter, så har Sametinget gitt seg selv et ansvar til å påse velferden til hele den samiske befolkningen, i dette tilfellet jobbe for holdningsskapende tiltak og mot diskriminering.

Denne jobben kan likevel ikke Sametinget gjøre alene.

– Vi er avhengige av at alle bidrar til å skape en tryggere hverdag for den enkelte. Det er beklagelig at vi i Norge, i år 2011, fortsatt har åpenbare utfordringer i forhold til det som angår likeverd, melder sametingspresident Egil Olli i en pressemelding fra Sametinget.

Vil sikre en trygg hverdag

Sametinget tar avhandlingen til etterretning i vårt politiske arbeid for å sikre alle samer en trygg og verdig hverdag.

– Et viktig kjennetegn på et fungerende velferdssamfunn er at individers og gruppers ulike kulturelle bakgrunn blir akseptert og inkludert i samfunnet. Sametinget vil fortsatt aktivt jobbe for at det skal oppleves positivt og ikke minst føles naturlig å være samisk, det være seg som samisk elev i skolegården, foreldre, besteforeldre og andre i møte med offentlig forvaltning, i næringslivet og i kontakt med sitt nærmiljø, skriver sametingspresidenten.

Sametinget oppfordrer samefolket til å rette ryggen og være stolte av sin bakgrunn og identitet. Sammen står vi samlet for å takle nåværende og fremtidige utfordringer man møter som urfolk og minoritet.

Skal oppleves som positivt

Et viktig kjennetegn på et fungerende velferdssamfunn er at individers og gruppers ulike kulturelle bakgrunn blir akseptert og inkludert i samfunnet.

– Sametinget vil fortsatt aktivt jobbe for at det skal oppleves positivt og ikke minst føles naturlig å være samisk, det være seg som samisk elev i skolegården, foreldre, besteforeldre og andre i møte med offentlig forvaltning, i næringslivet og i kontakt med sitt nærmiljø.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.