– I går fant man flere plasser multekart som er rundt en centimeter i diameter, da er det bare en til to uker før multene er modne, sier forsker Paul Eric Aspholm i Bioforsk nord.
Været avgjør
Aspholm har i flere uker følgt med på utviklingen på multemyrene i Øst-Finnmark, og så langt ser det lovende ut mange plasser.
– Også i år vil det være store forskjeller fra myr til myr når det gjelder multer, sier Aspholm og legger til at været framover vil være avgjørende for hvor bra multeår vi får i år.
– Det kommer ann på om det blir vær og vind og varme og vann nok, så det er gudene gitt at vi får det til, sier Aspholm.
Modne i slutten av juli
-Været har så langt vært helt optimalt, sier lederi Samisk Fangst- og Utmarksforening, Anton Dahl.
Foto: Kjell Are Guttorm / NRK Sami Radio
Leder i Samisk Fangst - og Utmarksforening Anton Dahl i Kautokeino har allerede begynt å gjøre seg klar til multesesongen.
– Nå holder jeg på å trene opp ryggen og gjøre meg klar til lange turer på multemyrene, sier Dahl.
Han forventer et godt multeår også i Vest-Finnmark i år.
–Jeg tror at i slutten av denne måneden kan man plukke multer her på vidda. Alt har ligget til rette for et godt multeår så langt. Det har vært varmt samtidig som det har regnet en del, dessuten har det vært lite vind.
– Været har rett og slett vært helt optimalt, sier han.
Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.
- Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.
Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.
Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.
Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.
– Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.
Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.
– På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.
Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.
Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.
Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.
– Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.
Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:
Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.
