Ønsker mer human samisk-debatt

Etter det NRK Sápmi kjenner til, vurderer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) trusselbildet i Norge dithen at det i 2011 ikke finnes truende grupper som snakker om, eller er i ferd med, å bruke vold mot samer for å oppnå politiske mål i landet.

• Les også: Spår mer overvåkning i Norge etter terrorangrepet

Det lokale politiet kan ha tilleggsopplysinger når det for eksempel kommer til hærverk.

Politiets sikkerhetstjeneste, som også vurderer trusler mot Sametinget og trusler mot sametingsmedlemmene, anser trusselnivået i Norge for å være uendret etter terroren i Oslo og på Utøya.

• Les også: Øker ikke sikkerheten

Trusselvurderingene før eller etter 22. juli omtaler ikke urfolk eller nasjonale minoriteter.

Samene del av multikultur

Den siktede gjerningsmannen bak terroraksjonen i Oslo og på Uttøya angriper Arbeiderpartiet og det han kaller «multikulturalisme». Hans miljø kan i det vesentligste ha vært nettfora.

• Les også: Først muslimer, deretter samer

– Historisk sett er statens forhold til samene illustrerende for endringer fra en assimilerende politikk i retning av en multikulturell: Norsk politikk fulgte vekslende idestrømmer, fra nasjonalromantikk, via sosialdarwinisme til økende rettighetstenkning og åpenhet for minoritetskulturer fra slutten av 1940-tallet. Etter en lang periode med tvangsmessig assimilering, endret staten praksis i multikulturell retning etter krigen, fra fornorskingspolitikk til en politikk som søker å ta vare på samisk språk og kultur, skriver litteraturviter Tom Egil Hverven i Klassekampen.

Språket er ladet

Professor i statsvitenskap Kjell Arne Røvik ved Universitet i Tromsø er ikke overrasket over at noen kunne finne på å utføre terrorhandlinger i kjølvannet av innvandringsdebatten her i landet.

– Språket i debatten har vært så ladet og har hatt så høy temperatur at risikoen for et tragisk utfall absolutt har vært til stede, sier Røvik til NRK.

• Les også: – Medlemsskapet i Frp var ingen tilfeldighet

Flere mener det er likhetstrekk i måten samer og muslimer blir omtalt på, og stiller spørsmål om det er grunn til å endre toneleie.

Ánde Somby mener samene som gruppe ikke skal være naive.

Skarpe hatstråler

– Synes du samer har grunn til å være bekymret for høyreekstremisme?

– Høyreekstremismen baserer seg på hatretorikk, å hate. Hatets stråler kan bli så skarpe at en halv by kan bli blåst over ende. Unge, flotte mennesker kan kaldblodig bli drept. Det viser hvilket forferdelig potensiale som ligger i hat, sier Ánde Somby.

Somby, som av yrke er førsteamanuensis på Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø, mener Nord-Norge blant annet har vært vitne til høyreekstremisme i forkant av det kontroversielle vedtaket om Tromsø skulle søke om å skifte navn til «Tromsø Romsa».

• Les også: Velkommen til Tromsø Romsa

– Vi har sett skvulp av samehatet i forbindelse med diskusjonen om Tromsø bør innlemmes i det samiske forvaltningsområdet. Den høyreekstreme samtalen foregår der. Det ser farlig ut.

Hatsk paralell

– Ser du likheter mellom Anders Behring Breiviks ideologi og debatten om samisk språk i Tromsø?

– Ja, det er noe med parallelen her - det hatske. Hatet er ofte nesten som en blanding av kunstgjødsel og diesel. Det begynner med veldig uskyldige ting. Det kan smelle noe voldsomt.

– Jeg er ikke en av dem som umiddelbart kjøper at Behring Breivik er en ensom djevel, men at han - slik det sto i Aftonbladets leder 25. juli - kanskje er som en fisk som har svømt i hatretorikkens akvarium.

– Du mener at høyreekstreme i nord kan ha samme forhold til samer som høyreekstreme i sør har til muslimer?

– Ja, utfra de skvulpene av samehat som vi har sett, så er det helt betimelig å stille det spørsmålet.

Korsfarere

– For korsfararane for det reine norske spelar samane i nord mye av samme rolla som muslimane i sør, skriver Svein Lund i Kautokeino i et leserinnlegg som var på trykk i flere nord-norske aviser forrige uke.

– Før eksplosjonen i Oslo var det få som trudde noko slikt kunne skje. Er det så
utenkelig at det kan smelle i Karasjok neste gong? skriver Lund.

Student og skribent Siri K. Gaski i Tromsø er aktiv i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh!. Tanken på at et av deres møter skulle bli angrepet av en terrorist er nesten utenkelig.

– Jeg håper ikke det finnes noen som skulle være så fylt av hat mot oss, sier Gaski.

Stor motstand

Motstanden mot det samiske i Tromsø er stor, mener hun. Denne artikkelen kan også bli oppfattet av enkelte som at samene forsøker å gjøre seg til et offer i terrorsaken.

– Den nye tillagte verdien i begreper som kjærlighet, omsorg og fellesskap vil forsvinne med landesorgen - Gaski har ikke noe tro på at angrepet vil forandre den tøffe tonen i nord.

– Jeg tror at om tre måneder er vi nok tilbake til det gamle, og alle har igjen lov til bruke hvilket som helst språk om samer, sier Gaski.

• Les også: Bodø-skilt tilgriset igjen

Hun viser til at en politiker etter terrorangrepet twitret at et innlegg hvor samenes sak ble kalt for et korstog nå måtte «vente litt».

Ikke så bred debatt

– Deler av språket som har blitt brukt om samer i debatten om samiske veiskilt og om Tromsø skal bli medlem i det samiske forvaltningsområdet ligner på språket som i sør brukes i angrep på muslimer, sier blogger og kommunikasjonsrådgiver Pål Hivand.

Han har fulgt nettdebattene i nord-norske medier nøye.

Han understreker at han ikke vil karakterisere all motstand mot at Tromsø skulle søke medlemsskap i forvaltningsområdet som samehat.

Hivand er usikker på om deltagelsen i nettdebattene har vært så bred som den kan framstå. Han tror enkelte ivrige debattanter har opptrådt under flere kallenavn.

Brutalisert retorikk

Komponisten John Persen mener det har skjedd en vulgalisering av den offentlige debatten. Retorikken har blitt brutalisert, mener han.

• Alt om: Terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011

– Jeg er av den oppfatning at politikerne setter standarden for hvordan man kan debattere i det offentlige rom.

Partiene er blitt vareprodusenter. De legitimerer en språknorm. Språkbruken danner grunnlaget for handlingene, mener han.

– Enkelte kan finne på å tenke at vi må gjøre noe med dette - det er dette i realiteten politikerne sier, sier Persen.

– Vi skal ikke så lang tilbake i tid før vi har hendinger i det samiske området som litt på vei minner om terroraksjoner, og da tenker jeg på skyting av samiske navneskilt i Nord-Norge.

Mediene spiller også en rolle for John Persen.

– Nyhetene skal være kortest mulig og ligne mest mulig på et reklameinnslag, uten at man går inn i språket og avdekker hva som egentlig skjuler seg. Det jeg ønsker er en mye mer analytisk og intellektuelt redelig offentlig debatt. Jeg ønsker en kultur der samtalens temaer og innhold, med hensyn til aggressive handlinger, blir synliggjort som ubrukelige, og inhumane.