Hopp til innhold

– Prisen på reinkjøtt må halveres

Redaktøren i Altaposten skriver i dagens lederartikkel at noe er riv ruskende galt når prisen på reinkjøtt på nivå med safran og franske trøfler.

Rolf Edmund Lund og frosset reinkjøtt

Sjefredaktør Rolf Edmund Lund mener at reinkjøttet er altfor dyrt.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Reinkjøtt er et veldig flott produkt, men etter min mening bør den ikke koste for mye, men heller ikke for lite. Prisen på reindyrsfileten bør etter min mening være på nivå omtrent med filet av okse, noe som betyr at prisen må halveres fra dagens nivå, sier sjefredaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten til NRK Sápmi.

«Vi kan være skjønt enige om at reinkjøtt er prima mat, men det hjelper forsvinnende lite når prisen bare er gangbar for de som ellers fyller handlekurven med safran og franske trøfler», skriver Lund i dagens lederartikkel .

– Altfor kostbar for de fleste

I lederartikkelen utdyper Lund sitt standpunkt slik:

Rolf Edmund Lund, Altaposten

Sjefredaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

«Når reinsdyrsfileten koster 500 kroner per kilo er det åpenbart at varene blir for kostbare for de aller fleste. Da faller valget på andre middagsretter. Selv frosne varer som buljongkjøtt og finnbiff er utkonkurrert prismessig, noe som sier oss at næringa er fullstendig i ulage knyttet til forholdet mellom tilbud og etterspørsel. At overoppfylte lagre skulle skyldes at reinkjøtt ikke egner seg som sommermat, er i beste fall en nødforklaring på et strukturelt problem.»

Sjefredaktøren viser til NRK Sápmis oppslag om at det har hopet seg opp 520 tonn reinkjøtt på Norturas lager i Karasjok, i tillegg til det andre måtte sitte inne med av usolgte varer. Han advarer også om at hvis man ikke klarer å selge kjøttet, risikerer vi at flaskehalsen under årets slaktesesong blir trangere enn noensinne.

«Som kjent blir det krise hver eneste høst når slaktekøen vokser, parallelt med at reindriftsnæringa og engrosleddet gir hverandre skylda for vanskene. Til syvende og sist er det selvfølgelig et spørsmål om pris.»

I det øyeblikket man frister med reinkjøtt, må produktene være der, for en pris som både restauranter og butikker finner regningsvarende. I siste ledd må også kundene være villig til å betale for kjøttet på menyer eller i disken.

Sjefredaktør Rolf Edmund Lund, Altaposten

Lund synes det er merkelig at en gjennomregulert og subsidiert næring ikke klarer å finne en løsning på problemet, til tross for at sesongene er klart definerte. Adhoc-løsninger har blitt regelen i stedet for unntaket, og det gir en uforutsigbar situasjon. Mangel på forutsigbarhet gjør det også tilnærmelsesvis umulig å gjennomføre effektiv markedsføring, hevder Lund.

– Må sammenlignes med andre kjøttvarer

Sjefredaktøren mener det er naturlig å sammenligne reinkjøtt med både oksekjøtt og andre varer man finner i kjøttdisken, på kafeer eller restauranter.

– De forskjellige leddene som er med på å produsere reinkjøtt må gjerne for meg krangle om hvem som har skylda for at situasjonen for reindriftsnæringen er så vanskelig som den er i dag. De må imidlertid komme i dialog for å finne ut hvordan de skal få ned prisen, for her handler det om tilbud og etterspørsel, påpeker Lund.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reinskrotter

Mer enn 500 tonn reinkjøtt ligger på lager.

Foto: Bård Wormdal / NRK

Han mener at det er forbrukeren som må settes i fokus. I Finnmark har forbrukeren nemlig vært vant til å få kjøpt hele skrotter og å partere det sjøl.

– Ut i fra de kiloprisene som det opereres med i dag, så er vi på helt ville veier. Hvis jeg skal lage buljong, som jeg gjorde i går for eksempel, så koster det meg 150 kroner per pose og jeg må ha to for å lage en skikkelig middag. Så skal vi jo gjerne ha både tunge og annet snadder med. Da er det klart at det blir altfor dyrt for en middag, til og med for en søndagsmiddag, mener Lund.

Han mener at en kraftig nedgang på reinkjøttprisen er nødvendig for at reindriftsnæringen i det hele tatt skal overleve.

– Reineierne vil jo virkelig få enda dårligere betalt hvis de ikke får omsetning på kjøttet de produserer. Det er ikke mulig å fortsette slik som nå. Man må sette seg ned og finne ut hva som er det naturlige nivået for at folk skal kjøpe kjøttet, mener sjefredaktør Rolf Edmund Lund.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.