Hopp til innhold

Uaktuelt å halvere reinkjøttprisen

Lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) mener det er feil å sammenligne reinkjøtt med husdyrkjøtt.

Nils Henrik Sara og noen reinskrotter

NRL-leder Nils Henrik Sara frykter vanskelige tider for sin egen næring når høstslaktingen begynner igjen.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er helt uaktuelt å halvere prisen på reinkjøtt. Jeg synes også at det blir feil å sammenligne reinkjøtt med husdyrkjøtt. Det er ikke mulig å sammenligne disse på den måten. Det ene er kjøtt fra naturen, mens det andre er kjøtt av dyr som er fostret opp med kunstfôr, argumenterer NRL-leder Nils Henrik Sara.

Rolf Edmund Lund, Altaposten

Sjefredaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

I går uttalte sjefredaktøren i Altaposten, Rolf Edmund Lund, at reinkjøtt etter hans mening er et flott produkt, men at det er altfor dyrt. Han foreslår at prisen burde prisen halveres i forhold til dagens nivå. I dag må man ut med 500 kroner per kilo for reinsdyrfilet.

– Prisen på reindyrsfileten bør etter min mening være på nivå omtrent med filet av okse, noe som betyr at prisen må halveres fra dagens nivå, sier sjefredaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten til NRK Sápmi.

– Må selges innen våren 2012

På grunn av den økte konkurransen på kjøttmarkedet kjøper forbrukerne mindre reinkjøtt i butikkene enn før. Nedgangen siden 2006 er på hele 800 tonn . Resultatet av det er 1213 tonn frosset reinkjøtt i såkalte reguleringslagre rundt omkring i landet.

Nils Henrik Sara opplyser til NRK Sápmi at det eldste lagerkjøttet er slaktet under høstslaktningen 2010. I følge NRL-lederen er det forsvarlig å selge dette kjøttet som menneskemat i toppen halvannet år.

Reinkjøtt i frysedisken

Reinkjøtt i frysedisken.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det betyr at vi må få kjøttet ut av lagrene senest våren 2012. Hvis vi ikke får omsatt dette kjøttet innen den tid, så vil det bli ødelagt og det vil være et stort økonomisk tap for reineierne og de andre aktørene i næringen, sier Sara.

Han mener likevel at det ikke vil være noen særlig god løsning å selge kjøttet for en altfor billig pris.

– Jeg tror ikke vi blir tvunget til å måtte selge dette kjøttet for en slikk og ingenting, men vi må nok redusere prisen litt. Nå er det opp til reineierne og de andre aktørene å klare å markedsføre reinkjøttet slik av vi igjen får omsatt varen vår, forklarer Sara.

– Går utover reinbeitene

NRL har 26. august et møte med Landbruksdepartementet, der krisen i reindriftsnæringen er tema. På møtet vil det diskuteres hvordan man kan finne løsninger for å bli kvitt kjøttet som finnes på reguleringslagrene.

– Jeg har ennå ikke hørt noen veldig gode ideer om hvordan man skal bli kvitt det lagrede kjøttet på en best mulig måte, slik at næringen skal bli minst mulig skadelidende. Jeg selv har heller ingen klare formeninger om dette, men vi må snakke sammen og ikke begynne å trekke i hver vår retning i denne vanskelige situasjonen, sier Sara.

På senhøsten starter årets slaktesesong igjen, og kjøttet som ligger på lager kan skape store problemer for reineierne og slakteriene hvis det ikke blir solgt.

Video REINSLAKT

Reinslakteriene blir en viktig brikke i høstens puslespill i reindrifta.

Foto: Nyhetsspiller

– Nå er det opp til slakteriene og de andre aktørene i omsetingsleddet å finne ut hvor de skal kunne selge reinkjøttet som skal slaktes i høst. De store slakteriene har trolig allerede sine forbindelser og de kommer trolig til å slakte omtrent det samme som de har slaktet de foregående årene, håper NRL-lederen.

På grunn av et altfor høyt reintall i visse områder i Finnmark, særlig i Vest-Finnmark, er det behov for et større slakteuttak enn på et normalår i disse områdene. Reintallet må nemlig ned.

– Vi har problemer med å få slaktet så mye rein som vi burde. Dette kan føre til at reinen må fortsette å beite i områder som egentlig skulle ha fått hvile. Det samme problemet hadde vi i fjor og jeg frykter at det samme vil skje i år igjen, frykter NRL-leder Nils Henrik Sara.


Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi