Hopp til innhold

Reineiere føler seg forfulgt

Svenske reineiere beskylder norske myndigheter for en bevisst forfølgelse av dem. I forrige uke drev den norske staten bort tusen av Saarivuoma sameby sine rein med helikopter.

Svenske samer

Reineierne i Saarivuoma samaby føler seg dårlig behandlet.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Den første august i år drev den norske staten bort tusen av Saarivuomas rein fra Altevann-området.

I en pressmelding går nå Saarivuoma til frontalangrep mot den norske staten. Samebyens Lappelänsman Henrik Johannes Blind har ansvaret for samebyens reindrift på norsk side, og han mener at det er en bevisst strategi fra norske myndigheter å terrorisere samebyen.

– Dyreplageri

Han kaller det for dyreplageri å drive rein med helikopter en varm sommerdag og mener at den norske staten forsøker skremme i vei samebyen.

– Når de ikke lykkes å skremme oss personlig, så har de gått over på våre dyr, reinene altså. På den måten forsøker de å skade hele vår næring, hevder Blind.

Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul (Sp) ved Landbruks- og matdepartementet i Norge har tidligere uttalt at reinen ikke har rett til å være på området i følge norsk lov.

Ante Bals

Reindriftsagronom Anders J. Bals.

Foto: NRK

Reindriftsagronom Anders J. Bals ved Reindriftsforvaltningen i Troms, mener at det i Altevann reinbeitedistrikt finnes nedtegnede grenser, som viser hvor hvert reinbeitedistrikt skal være.

Når Saarivuoma krysser grenser som tilhører andre reinbeitedistrikg, så er dette brudd på norsk lov.

– Dette har ikke noe med Saarivuoma reinbeitedistrikt å gjøre. Det har med beitestidsbestemmelser og beitesgrensebestemmelser å gjøre, og når de bryter mot det så er vi tvunget til å reagere og bringe de lovmessige forholdene tilrette, forklarer Anders J. Bals til Oddasat.se .

Anders J. Bals mener at det i dette tilfellet ikke var dyreplageri å drive reinen med helikopter, ettersom selve arbeidet med helikopteret ikke var vanskelig.

Lappekodisillen av 1751

De svenske samene viser til Lappekodisillen , som er et tillegg til grenseavtalen mellom Norge (Danmark-Norge) og Sverige fra 1751, og som fortsatt er juridisk bindende for begge landene. Lappekodisillen er av mange beskrevet som «Samenes Magna Charta».

Denne avtalen stadfester at svenske reindriftssamer har legale rettigheter på norsk jord.

Norge og Sverige har hatt en felles reinbeitekonvensjon inngått i 1972, og som utløp i 2002. Avtalen ble midlertidig forlenget helt frem til 1. mai 2005 i håp om at de skulle nå å forhandle frem til en ny avtale. Denne avtalen er imidlertid ennå ikke blitt forlenget, fordi partene ikke har klart å enes om en ny avtale.

Derfor er det mange som reagerer på at de to gode nabolandene Norge og Sverige ikke har klart å bli enige om en ny konvensjon basert på eksisterende historiske og juridiske rettigheter i området.


Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.