Hopp til innhold

Kun menn mot makta

Ingen kvinnelige ordførerkandidater i de samiske kommunene Kautokeino og Tysfjord.

Kommunestyret i tysfjord

30 år med likestillingskamp til tross: Gapet mellom andel kvinner i kommunestyrene på grasrota og andel kvinner som er ordførere er omtrent like stort i dag som i 1975. Her et arkivbilde fra kommunestyremøte i Tysfjord.

Foto: Sander Andersen / NRK

Kautokeino og Tysfjord har bare mannlige ordførerkandidater til årets kommunevalg.


På landsbasis er det 72,1 prosent menn og 27,9 kvinner på førsteplass i kommunevalget.

– Gjør ikke jobben sin

Forskningsleder Ingrid Guldvik

– Mens kjønnsbalansen har bedret seg, er vi fremdeles ikke i nærheten av en kjønnsmaktbalanse, det vil si en rimelig fordeling av kvinner og menn som ordførere, varaordførere, gruppeledere og ledere av kommunale utvalg, mener Sigrid Guldvik.

Foto: Privat

Førsteamanuensis på høgskolen på Lillehammer, Ingrid Guldvik, har forsket lenge på kjønnskvotering i lokalpolitikken. Hun har også ledet aksjonsforskningsprosjektet "Selvsagt - kvinner i politiske maktposisjoner". Målet med prosjektet er å få 40 prosent kvinner i kommunalpolitiske maktposisjoner i 2012 .

Hun mener den skjevefordelingen i kommunepolitikken, vitner om at de ulike partiene ikke gjør jobben sin godt nok:

– Det høres ganske spesielt ut at det er 100 prosent mannlige kandidater.

– Det betyr jo kanskje at partiene ikke gjør jobbe sin, for å si det slik. De har jo vært veldig oppfordret til å få frem kvinner i førsteposisjoner, og det er jo de politiske partiene som har ansvaret for å rekruttere til listene.

– Påvirker hverdagslivet til folk

Guldvik mener lokalpoltikken og landet trenger flere kvinner i ledende posisjoner, da kvinner har andre erfaringer enn menn, og tilfører nye perspektiver:

Det er jo viktig å ha ulike typer mennesker i lederposisjoner. Lokalpolitikken er jo noe av det viktigste vi driver med, for det påvirker jo hverdagslivet til folk.

– Er du i en lederposisjon, så kan du jo sette dagsorden. Du har oversikt over saker, du kan prioritere saker utfra det du og partiet er opptatt av. Det er veldig viktig at kvinner er i slike posisjoner og kan fremme sine interesser, og kan komme med sine erfaringer og perspektiver.

Hør saken på samisk her:

– Ikke heldig

Klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta går for en ny periode i ordførerstolen.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sittende ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, synes ikke det er heldig at alla ordførerkandidatene i Kautokeino er menn. Selv stiller han igjen til valg som ordførerkandidat for Samefolkets parti:

– Når man ser på likestillingen, så er ikke dette heldig. Man skulle gjerne sett at det var kvinnelig ordførerkandidater også.

– Hva vil du og ditt parti gjøre for å bedre situasjonen?

– I samefolkets parti, kommer vi til å jobbe mye med dette innenfor partiet. Finne arbeidsmåter, strategier og tiltak, slik at vi får flere kvinner til å engasjere seg, sier Klemet Erland Hætta til NRK.

Kvinnene i Kautokeino på lønnstoppen

Som et lite paradoks til den totale mannsdominasjonen i kommunepolitikken i Kautokeino, kan man se på lønnsstatistikken fra skatteetatens tidligere tall.

Tallene for 2009 viser at kvinnene i Kautokeino troner på lønnstoppen. Gjennomsnittskvinnen i Kautokeino, tjener over ti prosent mer enn gjennomsnittsmannen i kommunen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK