Hopp til innhold

– Det henger igjen fra gamle dager

Ordførerkandidat Karen Inga Vars i Tana, mener mannsdominansen i politikken henger fast i gamle mønstre.

Karen Inga Vars

Karen Inga Vars er ordførerkandidat for Venstre i Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Kommunevalget står for døren, og rundt i det ganske land sitter det mange håpefulle og drømmer om å innta ordførerstolen.

De fleste av disse er menn. Kun 28 prosent av alle ordførerkandidatene er kvinner.

I de samiske kommunene Kautokeino og Tysfjord, er samtlige listetopper menn.

– Har ennå mye å lære

Inga Eira Masi

Inga J Eira jobber til daglig på Vinmonopolet i Kautokeino.

Foto: Liv Inger Somby

Inga J. Eira står på andre plass på Kautokeino Senterpartis liste. Hun sier selv at hun ikke føler seg klar for å stille som ordførerkandidat:

– Jeg synes selv jeg ikke er moden nok til å stille som ordførerkandidat. Jeg føler jeg ennå har mye og lære, og er ganske ny når det gjelder kommunepolitikk og politikk forøvrig.

– Jeg føler selv at jeg har en god del ennå å lære, før jeg tør å stille på førsteplass.

– Hva synes du om at det kun er menn som toppkandidater i Kautokeino?

– Det er for dårlig. Jeg vet at de andre partiene har mange dyktige kvinner, jeg mener absolutt at mennene bør gi muligheten til de som har lyst til det, sier ellen J. Eira til NRK.

– Veldig skuffet

Forskningsleder Ingrid Guldvik

Ingrid Guldvik mener det må jobbes langsiktig med å få flerekvinner i toppen, og at ansvaret ligger på partiene.

Foto: Privat

Førsteamanuensis på høgskolen på Lillehammer, Ingrid Guldvik, har forsket lenge på kjønnskvotering i lokalpolitikken. Hun har gjennom et større prosjekt , jobbet mye med å få flere kvinner inne i ledende posisjoner i lokalpolitikken, men sier at tallenes tale er skuffende:

– Jeg må si jeg ble veldig skuffet da jeg så at det også ved dette valget er 72 prosent menn på første plasser, for det var det jo ved forrige valg.

– Jeg hadde vel håpet og trodd at det skulle forandre seg, at det skulle bli mindre mannsdominans og flere kvinner på førsteplasser.

– Man kan vel si at prosjektet ikke har lykkes veldig godt.

– Avgjørelsen lå langt inne

Den samiske kommunen som har flest kvinner øverst på partilistene, er Tana. Halvparten av ordførerkandidatene der er kvinner.

En av disse er Karen Inga Vars for Venstre. Hun sier avgjørelsen om å stille som ordførerkandidat, lå langt inne:

– Ja, det var en vanskelig avgjørelse å ta. Politikk er ikke et enkelt arbeid, og det er ikke så rart at det er lite kvinner i politikken, og desto færre som ordførerkandidater.

– Politikk var kun for menn

Karen Inga Vars, Sirma

Karen Inga Vars sier det kan være tøft å drive politikk.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Vars sier at Tana kommune ikke har gjort noen spesielle grep for å få inn såpass mange kvinner på listetoppene, hun mener at akkurat dét er tilfeldig.

At hele 72 prosent av landets listetopper er menn, synes hun ikke er så rart:

– Det henger nok igjen fra gammelt av, politikk har til alle tider vært veldig mannsdominert arena. Det var bare menn som skulle drive med politikk, dette var noe kvinner ikke skulle ha noen befatning med i det hele tatt.

– Politikk er ikke enkelt, det kan være veldig utfordrende, det kan være veldig tøft. Så det skremmer nok dessverre mange kvinner vekk fra politikken.

– Myke verdier på en tøff arena

Selv stiller hun som kandidat med et håp om å sette sitt preg på politikken og bidra til en positiv utvikling. Hun tror kvinner vil myke opp tilværelsen i maktens korridorer:

– Kanskje vi kan bidra med å få inn de myke kvinneverdiene på en såpass tøff og mannsdominert arena, sier Karen Inga Vars til NRK.

Hør saken på samisk her:

Korte nyheter

  • Saia Stuengs ungdomsroman nominert til en av Nordisk råd sine priser

    Loga sámegillii.

    Saia Stueng sin nordsamiske ungdomsroman «Hamburgerprinsessa – Lever bare en gang» er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2024. Romanen ble gitt ut i 2023.

    Det skriver Nordisk råd i en pressemelding.

    Flere av årets nominerte undersøker eksistensielle spørsmål om livet og døden, og et annet tilbakevendende tema er menneskets relasjon til naturen, står det skrevet i pressemeldinga.

    Vinneren offentliggjøres 22. oktober.

    Saia Stuenga ođđa girji: Hamburgerprinseassa - Eallá dušše oktii
    Foto: Davvi girji
  • Saia Stuenga girji evttohuvvon ovtta Davviriikkaid ráđi bálkkašumiide

    Les på norsk.

    Saia Stuenga nuoraidromána «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii», mii almmuhuvvui 2023:s lea evttohuvvon Davviriikkaid ráđi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa bálkkašupmái.

    Dan čállá Davviriikkaid ráđđi preassadieđáhusas.

    Máŋga dán jagi evttohuvvon girjjiin fátmmastit gažaldagaid eallima ja jápmima birra, ja okta fáddá lea olbmo ja luonddu gaskavuohta, čállá ráđđi preassadieđáhusas.

    Vuoiti almmuhuvvo golggotmánu 22. beaivvi.

    Saia Stuenga ođđa girji: Hamburgerprinseassa - Eallá dušše oktii
    Foto: Davvi girji
  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er basert på ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er basert på ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.