Hopp til innhold

– Nesten ikke til å tro

Flere tiår med kamp om samisk kunstutdanning er ved veis ende. I dag var det aller første skoledag på verdens nordligste kunstskole.

Kunstskolen i Karasjok

Her i lokalene til den gamle samiske folkehøgskolen (DSF) midt i Karasjok sentrum, skal kunststudentene få utfolde seg de neste årene.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Eva Aira

Billedkunstner Eva Aira synes det er nesten uvirkelig at man i dag har åpnet dørene til kunstskolen i Karasjok.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Det er en så stor dag, en gledens dag. Det er nesten litt uvirkelig at vi sitter her i dag med spente elever. Vi bare venter på at vi skal komme i gang på ordentlig, sier billedkunstner og rektorassistent Eva Aira.

Samiske kunstnere har i mer enn 30 år kjempet for en egen kunstskole.

Samisk kunstutdanning var en av de aller første sakene som Samisk kunstnerforening la fram for Samekonferansen i sin tid.

I dag var det aller første skoledag på Kunstskolen i Karasjok, verdens nordligste kunstskole.

Det har vært en omstendelig prosess med både avslag fra sentrale skolemyndigheter, treg saksbehandling , problemer med lokaler og for få søkere . I fjor sommer godkjente endelig departementet kunstskolen etter privatskoleloven. Og etter en utvidet søknadsfrist, fyltes skoleplassene opp .

Bedre sent enn aldri

Billedkunstner Eva Aira som selv i sin tid måtte reise ut for å få kunstutdannelse, er glad for at samiske elever fra i dag kan få kunstutdannelse i et samisk miljø. Hun innrømmer at hun i dag tidlig sto opp med sommerfugler i magen.

– Jeg var litt bekymret og lurte på om elevene ville dukke opp, sier hun.

Og det gjorde de. En av dem er Amund Anti som har ventet på et slikt tilbud i mer enn 35 år. I en alder av 58 år satte han seg i dag på skolebenken.

– Jo, det har tatt sin tid. Jeg skulle ønske at jeg hadde vært yngre, det er jo nesten i seneste laget å bli student. Men på en annen side, det sies jo at det aldri er for sent, sier en fornøyd elev til NRK Sápmi.

Amund Anti har store forhåpninger om å få lov til å lære og utfolde seg mer med farger da han hittil ikke har jobbet så mye med det.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dag Nyberg og Amund Anti

Rektor Dag Nyberg og elev Amund Anti er begge klare for de kommende skoleårene.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Vil endre samisk språk

Kunstskolen i Karasjok er en ett til toårig skole i kunstdag og skolen tilbyr utelukkende undervisning i teoretisk og praktisk kunstfag. Skolen er godkjent av Kunnskapsdepartementet som en privat videregående skole, og er også godkjent for stipend og lån i Statens lånekasse.

Rektor Dag Nyberg lover et godt tilbud til de omlag 12 elevene ved skolen.

– Vi vil ha mange gjesteforelesere som vil legge hovedvekt på samisk kunst. Da ser vi det også som viktig å videreutvikle det samiske språket ut ifra kunstfaglige termer. Det kan vi bidra med, å bygge opp en begrepsverden som tradisjonelt ikke finnes i det samiske språket, sier Nyberg til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK