Hopp til innhold

Vil ikke ha gruveavfall i fjorden

Naturvernforbundet i Finnmark reagerer krafig på NUSSIR ASA sine planer om å dumpe store mengder gruveavfall i Repparfjorden.

Laksefisker Repparfjorden
Foto: Allan Klo/NRK

– Virkningene av både slam, produksjonskjemikalier, mineraler og metaller er som regel store og negative. Virkningene vil være alvorlige når en planlegger å dumpe store mengder gruveavfall i en nasjonal laksefjord som Repparfjorden, sier leder i Naturvernforbundet i Finnmark, Gunnar Reinholdtsen.

– Mangler og feil konklusjoner

Gunnar Reinholdtsen

Leder i Naturvernforbundet i Finnmark, Gunnar Reinholdtsen mener at dumping av gruveavfall i Repparfjorden ikke kan godtas.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Gruveselskapet NUSSIR ASA planlegger å starte opp med gruvevirksomhet ved Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Reguleringsplanen med konsekvensutredning har nå vært ute på høring. Naturvernforbundet i Finnmark mener det er en rekke mangler og feil konklusjoner i utredningen.

Forbundet mener at NUSSIR må finne en annen måte å deponere gruveavfallet på. De må også finne andre måter å utnytte ressursene de tar ut av fjellet på.

– De har i utredningen pekt på en rekke muligheter, men de har ikke gått videre med å volumfeste og legge planer for hvordan de skal utnytte det. Vi mener at gruveavfallet må redeponeres i gruveganger og der de tar det ut, sier Reinholdtsen.

– Dumping av gruveavfall i den grunne Repparfjordern kan ikke godtas, sier Reinholdtsen.

– Norge blant verstingene

Reinholdtsen sier at i hele verden er det bare fem nasjoner som tillater at gruveindustrien får bruke hav og fjord som avfallsplass for restene etter mineralutvinning.

– Norge er altså blant verstingene, og der bør vi ikke være, sier Reinholdtsen.

Naturvernforbundet er ikke mot gruvedrift, men mener at man må minimalisere de negative effektene av gruvedrift.

– Det er det vi mener at de ikke er lagt gode nok planer for i dette tilfellet, sier Reinholdtsen.

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget