– Min spådom er at man i framtida vil se at disse barna vil gå mot erstatningssøksmål mot staten og si at vi har tapt vårt språk og vår kultur som følge av at vi var under barnevernets omsorg. De kan med barnekonvensjonen i hånda si at dette var fratatt oss og det skulle vi ha fått oppfylt.
Det sier seniorrådgiver Ingeborg Larssen i Sametinget som er på plass i Alta på en barnevernskonferanse med tema samiske barns rettigheter i møte med det norske barnevernet. Konferansen er den første i sitt slag, og går over to dager.
Få talspersoner
I sitt innlegg i går understreket Larssen viktigheten av å rette fokus på samiske barns rettigheter da dette er en gruppe som har få talspersoner.
Ofte blir samiske barn plassert utenfor et samisk område til et norsk fosterhjem eller institusjon. Men barnets rettigheter til å lære seg sitt eget morsmål og praktisere sin egen kultur, følger barnet – og ikke stedet.
Larssen tror at man vil oppleve det samme som man har gjort på Grønland der det har kommet søksmål mot staten av tidligere barnevernsbarn som har mistet sitt språk eller kultur.
- Les også:
Må tilrettelegge for samebarn
Nasjonale lover og internasjonale konvensjoner sier at urfolksbarn har spesielle rettigheter knyttet til eget språk og egen kultur.
Barnevernsloven sier også at kultur, språk og etnisitet skal vektlegges ved valg av alternative omsorgsformer for barn, mens Sameloven fastslår at samiske barn i samisk forvaltningsområder har rett til tjenester på eget språk i barnevernsinstitusjoner - også utenfor forvaltningsområdet.
Dersom det ikke er mulig å oppfylle, er det det norske hjemmet eller institusjonen plikt å sørge for språk- og kulturopplæring til barnet, sier Ingeborg Larssen.
– Institusjonen eller fosterhjemmet må legge opp til at barnet får samiskundervisning på skolen, at barnet får språkstimulering, at de får ta del i kulturelle aktiviteter og at man får samvær med andre samer slik at man får den viktige sosiale fellesskapsfølelsen, sier hun.
- Les også:
Tungrodd arbeid
Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm i Bufetat region nord uttalte i fjor at det er viktig at samiske barn får en mulighet til å beholde sin samiske identitet i møte med barnevernet. Ingeborg Larssen sier at den målsetningen ikke bestandig er å finne i de mange enkeltsakene.
Et arbeid med å lage en egen forskrift som skal sikre samiske barns fremtid, er i gang. Men det tar lang tid. Larssen sier at det fra departementshold har tatt to år og ennå er ikke forskriften klar. Seniorrådgiveren mener at Sametinget har et ansvar med å få fortgang i saken.
– Sametinget har ansvar med å gi et signal om dette til myndighetene. Vi trenger tilsynsforskrifter som sier klart og tydelig hva som skal etterspørres og hva som skal være på plass i institusjonene. Da kan vi konsultere med myndighetene og få det på plass. Først da er man et riktig skritt videre på veien, sier Ingebort Larssen.