Hopp til innhold

– Barna taper sitt språk og kultur

Rettighetene til samiske barn blir ofte ikke ivaretatt i det norske barnevernet. Staten bør forberede seg på erstatningssøksmål i tida fremover, mener ekspert.

Samisk barnevern

Illustrasjon: Mange samiske barn som er i barnevernets omsorg, får ofte ikke lære seg sitt eget språk eller kultur.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

Ingeborg Larssen

Seniorrådgiver Ingeborg Larssen på Sametinget talte i går om samiske barns rettigheter i møte med barnevernet.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Min spådom er at man i framtida vil se at disse barna vil gå mot erstatningssøksmål mot staten og si at vi har tapt vårt språk og vår kultur som følge av at vi var under barnevernets omsorg. De kan med barnekonvensjonen i hånda si at dette var fratatt oss og det skulle vi ha fått oppfylt.

Det sier seniorrådgiver Ingeborg Larssen i Sametinget som er på plass i Alta på en barnevernskonferanse med tema samiske barns rettigheter i møte med det norske barnevernet. Konferansen er den første i sitt slag, og går over to dager.

Få talspersoner

I sitt innlegg i går understreket Larssen viktigheten av å rette fokus på samiske barns rettigheter da dette er en gruppe som har få talspersoner.

Ofte blir samiske barn plassert utenfor et samisk område til et norsk fosterhjem eller institusjon. Men barnets rettigheter til å lære seg sitt eget morsmål og praktisere sin egen kultur, følger barnet – og ikke stedet.

Larssen tror at man vil oppleve det samme som man har gjort på Grønland der det har kommet søksmål mot staten av tidligere barnevernsbarn som har mistet sitt språk eller kultur.

Må tilrettelegge for samebarn

Nasjonale lover og internasjonale konvensjoner sier at urfolksbarn har spesielle rettigheter knyttet til eget språk og egen kultur.

Barnevernsloven sier også at kultur, språk og etnisitet skal vektlegges ved valg av alternative omsorgsformer for barn, mens Sameloven fastslår at samiske barn i samisk forvaltningsområder har rett til tjenester på eget språk i barnevernsinstitusjoner - også utenfor forvaltningsområdet.

Dersom det ikke er mulig å oppfylle, er det det norske hjemmet eller institusjonen plikt å sørge for språk- og kulturopplæring til barnet, sier Ingeborg Larssen.

– Institusjonen eller fosterhjemmet må legge opp til at barnet får samiskundervisning på skolen, at barnet får språkstimulering, at de får ta del i kulturelle aktiviteter og at man får samvær med andre samer slik at man får den viktige sosiale fellesskapsfølelsen, sier hun.

Tungrodd arbeid

Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm i Bufetat region nord uttalte i fjor at det er viktig at samiske barn får en mulighet til å beholde sin samiske identitet i møte med barnevernet. Ingeborg Larssen sier at den målsetningen ikke bestandig er å finne i de mange enkeltsakene.

Et arbeid med å lage en egen forskrift som skal sikre samiske barns fremtid, er i gang. Men det tar lang tid. Larssen sier at det fra departementshold har tatt to år og ennå er ikke forskriften klar. Seniorrådgiveren mener at Sametinget har et ansvar med å få fortgang i saken.

– Sametinget har ansvar med å gi et signal om dette til myndighetene. Vi trenger tilsynsforskrifter som sier klart og tydelig hva som skal etterspørres og hva som skal være på plass i institusjonene. Da kan vi konsultere med myndighetene og få det på plass. Først da er man et riktig skritt videre på veien, sier Ingebort Larssen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.