Hopp til innhold

Stor hjelpeglede i Kautokeino

I Kautokeino er det mange frivillige tiltak på gang som skal hjelpe folk som trenger det. – Samfunnet er endret og folk er blitt så hjelpsomme, sier stifteren av Mama Sara Education Foundation.

Skábmačuovggas/I mørketidslys 2011

Fra stykket Skábmačuovggas/I mørketidslys 2011, som samler inn penger til bistandsprosjekt i Tanzania.

Foto: Beaivváš Samiske Nasjonalteater

I Kautokeino er det mange privatpersoner og bedrifter som har satt i gang tiltak for å hjelpe andre, som for eksempel med å samle inn julegaver til vanskeligstilte. På hotellet tar de blant annet imot gaver som de gir til de som ikke har råd til å kjøpe gaver selv.

Urfolk hjelper urfolk

Mama Sara, skoleåpning

Gunhild Berit Sara Buljo åpner masaiskole i Tanzania.

Foto: Mika Saijets / NRK

Et at hjelpeprosjektene som er i gang er Mama Sara Education Foundation , som Gunhild Berit Sara Buljo har satt i gang. Mama Sara Education Foundation er den eneste samiske bistandsorganisasjon som gir bistand fra urfolk til urfolk.

De samler inn penger til nye skoler til maasaibarn i Tanzania. Organisasjonen har allerede samlet inn penger og bygd en skole og holder nå på å samle inn penger til skolebygg nummer to.

Takknemlig

Organisasjonen har i flere år samarbeidet med Kautokeino kulturskole, Beaivváš Samiske Nasjonalteater og Dimitrikoret i Kautokeino om pengeinnsamling. Kulturskolen, teateret og koret arrangerer for fjerde året på rad forestillinga I mørketidslys/Skábmačuovggas, hvor all billettinntekten går til å bygge skoler til maasaibarn i Tanzania.

I tillegg har Karasjok barneskole samlet inn penger til organisasjonen, og i disse dager samler barnehagebarn i Álttá Sámi Siida inn penger til bistandsorganisasjonen. Det er Gunhild Berit Sara Buljo veldig takknemlig over og hun tar seg gjerne en tur fra Kautokeino til Alta.

– Når barnehagebarn vil hjelpe andre barn, så drar jeg dit uansett hva. Jeg synes det er så stort at barnehagebarn vil hjelpe. Det er så bra at folk tenker mer og mer på andre. Det er jo så mange her i verden som ikke har det så bra som vi, sier Gunhild Berit Sara Buljo, som ikke hadde ventet at det skulle bli et slikt engasjement om saken da hun startet opp bistandsorganisasjonen.

Arrangerer julebord

Ellen Solheim

Ellen Solheim

Foto: Kjell Are Guttorm/NRK

En annen som i snart ti år har hjulpet folk som trenger hjelp er Ellen Solheim. Sammen med pinsekirka Sion arrangerer hun også i år julebord for rusmisbrukere og enslige. NAV har allerede gitt 10.000 kroner til arrangementet og de håper å få 5000 kroner fra kommunen.

– Jeg fikk et kall fra Gud om å hjelpe trengende, jeg har ikke kommet på det selv, sier Ellen Solheim.

Hun har selv følt hvor ensomt det kan være å bo alene.

– Jeg var syk og bodde alene, og kjente hvor ensomt det var. Jeg kunne heller ikke dra noen steder når jeg var syk og det var heller ingen som inviterte for eksempel på middagsbesøk. Det var da jeg fikk kallet om å hjelpe andre ensomme.

Julegaveinnsamling

Linda Øverli Nilsen og Bjørn Arvid Hætta

Hotelldirektør Bjørn Arvid Hætta og Linda Øverli Nilsen i Thon Hotell Kautokeino

Foto: Kjell Are Guttorm/NRK

Også Thon hotell i Kautokeino vil hjelpe trengende. De oppfordrer folk til å pakke inn gaver som hotellet gir videre til de som trenger det. De har allerede fått inn litt gaver og penger som de skal kjøpe julemat med.

– Også her i Kautokeino bor det folk som ikke har så mye å rutte med og det er så givende å kunne hjelpe dem, spesielt i disse juletider, sier hotelldirektør Bjørn Arvid Hætta.

Ansatt i Thon hotell Linda Øverli Nilsen forteller at de har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på innsamlingen.

– Det er jo selvfølgelig morsomt med bare gode og positive tilbakemeldinger, både med folk som vil være med på å dele ut gavene, men også folk som ønsker å gi gaver. Vi har fått noen gaver allerede under treet, og jeg ser fram til at det skal fylles opp her.

Ros

Varaordfører i Kautokeino, Hans Isak Olsen

Varaordfører i Kautokeino, Hans Isak Olsen

Foto: Kjell Are Guttorm/NRK

Varaordfører i Kautokeino Hans Isak Olsen roser de som setter i gang hjelpetiltak og -prosjekter.

– Det er kjempebra at folk vil hjelpe andre som trenger hjelp. Folk her i Kautokeino har det alltid vært interesse for å hjelpe andre. Nå er det kommet i gang nye prosjekter og jeg vil rose de som tar initiativet til å sette i gang hjelpetiltak.

– Det nytter

Isak Thomas A. Triumf

Isak Thomas A. Triumf

Foto: Marit Elin Kemi / NRK

Det nytter med engasjement, det mener lederen av Sykkeltrimmen i Kautokeino, Isak Thomas Triumf. I 32 år har han vært en av arrangørene av Sykkeltrimmen. Også Sykkeltrimmen har gitt bort noe av inntekten til de som trenger det mest. Også han roser de som orker å sette i gang slike hjelpetiltak.

– Jeg har fulgt med på noen av prosjektene, for eksempel prosjektet til Ellen Solheim, og det er gode tiltak. Det er bra at folk viser engasjement, sier Triumf.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP