– Kunnskap i samisk er ikke nok

– Det er viktig å kreve at sametingspresidenten har evnen til kommunisere. Vedkommende må kunne delta i debatter i storsamfunnet og kunne fremme samiske saker internasjonalt, for eksempel i FN-systemet, sier Johan Ailo Kalstad.

Etter Kalstads mening er dagens sametingspresident, Egil Olli, et lysende eksempel på en president som sliter med de viktigste tingene når det gjelder kommunikasjon.

– Han behersker ikke engelsk, og man trenger ikke å betvile at han sliter med kommunikasjonen internasjonalt. Han sliter også når han skal forklare sakene på norsk og når han deltar i debatter med rikspolitikerne, påpeker Kalstad.

Debatt om samiskspråklig president

Språkprofessor og tidligere sametingspresident, Ole Henrik Magga (NSR), skapte debatt da han tidligere denne måneden gikk ut med at han ønsket en samiskspråklig president som Egil Ollis etterfølger.

– Presidenten må kunne kommunisere med sitt folk, argeumenterer Magga.

Spørsmålet om sametingspresidenten må snakke samisk eller ikke har blitt relevant etter at sittende president Egil Olli (Ap) nå har varslet sin avgang etter valget i 2013. Willy Ørnebakk (Ap) er av media lansert som en av de heteste kandidatene til presidentvervet , og han snakker ikke samisk.

– Man må huske på at Sametinget er et organ for folket. Sametinget er ikke til for politikerne. Det er for alle i det samiske samfunnet. Derfor er det viktig at de som har samisk som førstespråk kan prate med dem på Sametinget på sitt språk, utdyper Magga.

Ørnebakk selv mener diskusjonen rundt en ikke-samisktalende president er interessant.

– Det synes jeg er interessant, og den debatten burde vi ta. Det man har hørt er at det er forventninger til at det bør være slik, sier Willy Ørnebakk.

Ørnebakk mener at alle må ha rett til å stille som presidentkandidat. Store deler av den samiske befolkningen kan bli utelukket om språket blir et krav.

– Ja det er en virkelighet. Hvis man stiller krav til språkkompetanse, så ekskluderer man de som ikke har den kompetansen.

– En fordel å snakke samisk

Tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø mener det vil være en fordel å snakke samisk, men han vil ikke reagere på en president som kun snakker norsk.

– Jeg har ingen merknader til det. Det representerer også den språksituasjonen som er blant samene. Men det er en meget stor fordel for en president å kunne samisk, men ingen absolutt krav etter min mening, understreker Sven-Roald Nystø (NSR).

Lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, mener at man ikke kan stille språkkrav til sametingspresidenten.

– Det er ikke realistisk eller ønskelig å fastsette et språkkrav eller språkkriterier for et verv som er valgt av folket. Det er velgerne som stemmer frem sametingspresidenten. Det er den kvalifiseringen som eksisterer for politikere, og vi kan ikke legge til rette for en ordning som vil begrense det, sier Aili Keskitalo.

Førsteamanusensis Ánde Somby ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø, er heller ikke sikker på om et språkkrav er rette veien å gå.

– En som blir president blir jo valgt på grunn av mange andre kriterier. Det ene er politisk teft og kunnskap, det andre er hvor omgjengelig man er, og hvor populær man er. Språkkunnskap er også et moment i den vurderingen, men da må man spørre seg bør sametingspresidenten kunne samisk, engelsk eller andre språk? Det viktigste er vel at man får en så velfungerende president som mulig, mener Somby.

– Hvem bør kunne bli sametingspresident?

– Alle som oppfyller kriteriene til å stå i Sametingets valgmanntall skal kunne velges til sametingspresident, sier Ánde Somby.