Hopp til innhold

Plikt å bruke samiske stedsnavn

Narvik bystyre brøt loven da de vedtok å ikke ta i bruk samiske stedsnavn. Kommunen må behandle saken på nytt, melder klagenemda for stedsnavn.

Narvik

Denne byen kan kanskje få samisk skilt likevel.

Foto: Åse Pulk / NRK

Narvik bystyre vedtok i juni i fjor at de ikke ville ha samiske skilt på tre av tettstedene, og de ville heller ikke at bynavmet Narvik skulle skiltes på samisk i tillegg til det norske skiltet.

Hinnøy og omegn sameforening og Bjerkvik og omegn sameforening klaget på at Narvik kommune ikke har vedtatt samiske parallellnavn for bygdene Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik og byen Narvik. De mente at de manglende vedtakene strider mot stedsnavnloven.

Marit Halvorsen

Leder i klagenemda for stedsnavn Marit Halvorsen.

Foto: Jorunn K. Westbye/Universitetet i Oslo

Klagenemda for stedsnavnsaker finner det sannsynlig at tettstedsnavnene Ušmá (Beisfjord), Čoalbmi (Fagernes) og Rahkka (Bjerkvik) er kjent og brukt blant den samiske befolkningen på stedet.

– Vårt vedtak går helt enkelt ut på at denne saken sendes tilbake til Narvik kommune slik at kommunen får vedtatt de samiske navneformene i samsvar med stadnamnloven, sier leder Marit Halvorsen i klagenemnda for stedsnavnsaker.

– Kommuner har en plikt til å ta i bruk samiske stedsnavn dersom de finnes og benyttes av folk som bor fast på stedet eller av folk som har næringsmessig tilknytning til stedet, sier jusprofessor Marit Halvorsen.

I vedtaket sitt skriver klagenemda at saken sendes tilbake til Narvik kommune slik at kommunen kan vedta samiske navneformer i samsvar med § 9 andre ledd i loven og § 7 i forskrift gitt med hjemmel i § 13 i loven.

Bystyret må altså behandle både stedsnavnsaken og bynavnsaken på nytt. Når det gjelder bynavnet Narvik, så har ikke klagenemda tatt stilling til om det skal skiltes på samisk eller ikke. Dette må bystyret finne ut av, og de må også bestemme hva byen eventuelt skal hete på samisk.

Hør saken her (på samisk):

– Kan ikke forskuttere vedtak

Tore Nysæter, ordfører i Narvik (H)

Tore Nysæter, ordfører i Narvik (H)

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Ordfører Tore Nysæter (H) sier at han ikke kan love at bystyret gjør om på vedtaket fra juni i fjor.

– Man må være forsiktig med å forskuttere vedtak i bystyret, sier Nysæter til NRK Sápmi.

Han er ikke overrasket over at klagenemda kom med en slik konklusjon, og sier at nå må rådmannen ta stilling til klagesaken.

Nysæter er klar på at at man må holde seg til loven og regelverket, men er litt usikker på om det finnes samisk navn på Narvik.

Saken tas tidligst opp i bystyret i februar. Nysæter tror ikke det er mulig å få det til før.

Fornøyd med klagenemda

I en e-post til NRK Sápmi skriver lederen av Hinnøy og Omegn sameforening Ann-Mari Thomassen at de er meget fornøyde med klagenemdas vedtak.


– Jeg er meget fornøyd med klagenemndas vedtak som betyr en seier for vår rett til å få våre egne stedsnavn respektert av det offentlige, og tatt i bruk av det offentlige slik lovverket tilsier at det skal gjøres, skriver Thomassen.

Ann Mari Thomassen

Leder av Hinnøy og Omegn sameforening Ann-Mari Thomassen.

Foto: Norske Samers Riksforbund/Pressebilder

Klagenenda gir klarhet i hvordan lovverket skal fortolkes i behandling av samiske stedsnavn. Dette vil være retningsgivende for også andre kommuners behandling av samiske stedsnavn. Dette vil vi følge opp videre overfor kommunene i regionen i forhold til samiske stedsnavn.

Men Thomassen er overrasket over Klagenemndas fortolkning av bynavnet Áhkkanjárga - Narvik. Hun mener Just Qvigstads samling av samiske navn fra 1938 er meget klar på at byen Narvik også har det samiske parallellnavnet Áhkkanjárga. De er dermed uenige med klagenemnda, og vil følge dette opp videre med dem.

Sametingsrepresentant Åge Nordkild (NSR), som selv er fra Vassdalen i Narvik, er ikke i tvil om at finnes et nedarvet samisk navn for Narvik.

– Narvik er Áhkkánjárga på samisk, mener Nordkild.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK