Hopp til innhold

– Samer ble overvåket allerede på 50-tallet

Dette sier en overrasket samfunnsforsker Aage Solbakk, og viser til dokumenter han har fått innsyn i.

Aage Solbakk (t.v) og Johan Klemet H. Kalstad (t.h)

Aage Solbakk (t.v) hevder å ha dokumentasjon på at samer ble overvåket allerede rett etter krigen. Johan Klemet H. Kalstad (t.h) lytter til Solbakks innlegg.

Foto: Mathis Hætta / NRK

Hør reportasje (på samisk) helt nederst i artikkelen.

– Det er overraskende at overvåkninga av samer tok til så tidlig, men på en måte noe forståelig grunnet den kalde krigen, sier Solbakk.

Dokumenter og mapper som samfunnsforsker Solbakk har fått innsyn i, viser ifølge han at Politiets Overvåkningstjeneste (POT) overvåket samer allerede fra 50-tallet av.

Denne informasjonen la Solbakk frem på det såkalte ČSV-seminaret i Båteng i Øst-Finnmark.

Tidligere har man visst at samer ble overvåket på 70- og 80-tallet, under den såkalte ČSV-tiden.

I POT-mappene fremkommer det at man mente at enkelte samer hadde planer om å jobbe for å få etablert en egen samisk stat.

Solbakk sier videre:

– Mappene viser også at noen samer i Finnmark samarbeidet med, og rapporterte til, POT. Og det er beklagelig, sier Solbakk.

Rapportene som POT her nordpå utarbeidet, ble følgelig sendt til POT sentralt.

Mappene bekrefter ifølge Solbakk også elementer man allerede har vært klar over, nemlig at POTs overvåkning av samer økte betydelig på 70-tallet.

Man igangsatte da overvåking av samiske akademikere, studenter, institusjonsansatte og medlemmer av Norske Samers Riksforbund (NSR).

– Samisk Institutt ble særskilt viktig å overvåke

Samisk Institutt (ekstern lenke) ble etablert i 1973, og noen av institusjonens ansatte ble særskilt interessante overvåkningsobjekter for POT, ifølge den samiske samfunnsforskeren Aage Solbakk.

Dette fordi overvåkerne hadde en mistanke om at noen samer var litt vel radikale – muligens sågar «ekstremister», ifølge han.

– Og i mappene så navngir POT samiske personer, som etter POTs mening var spesielt viktig å overvåke, sier Solbakk.

Opplevde innbrudd

Per-Mikael Utsi

Per-Mikael Utsi opplevde 'merkelig innbrudd'.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Per-Mikael Utsi er i dag ordfører i Sametinget på svensk side, men ble i 1974 en av de første ansatte som ikke var fra norsk side, hos Samisk Institutt.

Han hadde noen merkelige opplevelser i etterkant av ansettelsen.

– Da jeg jeg kom hjem til huset mitt, oppdaget jeg at noen hadde tatt seg inn i huset mitt og stjålet militærpapirene mine, sier Utsi.

Videre forteller Utsi, at han husker spesielt en gang da Samisk Institutt avholdt styremøte i Masi i Kautokeino kommune.

– Den gang fikk instituttets styre henvendelser, alá «hva slags møte dette var for noe», hevder Utsi.

Og det var overvåkningspolitiet?

– Ja, så ble det hevdet av de i instuttet som fikk henvendelsene, svarer den tidligere Samisk Institutt-ansatte, Per-Mikael Utsi.

Men – til tross for at Utsi med sannsynlighet var en av de som ble overvåket, bemerker han at han ikke har, eller hadde, noe i mot dette.

– Nei, jeg synes det er helt greit at respektive stater overvåker og passer på at ikke noen motarbeider statene. Og vi var jo ikke av typen fiendtlige borgere, og hadde ikke noe hemmlig arbeid å skjule ovenfor myndighetene. Derfor synes jeg ikke overvåkningen gjorde noe, sier Utsi.

Per-Mikael Utsi anser dermed ikke den eventuelle overvåkningen av ham, som skremmende på noen måte.

– Jeg så at noen hadde rotet i bokhylla mi

Oula Näkkäläjärvi

Ble også overvåket på 70-tallet.

Foto: Ulla Isotalo / Skabmagovat

Dette sier finsk-samen Oula Näkkäläjärvi, som var ansatt i Samisk Instutt på samme tid som nåværende sametingsordfører i Sverige, Per Mikael Utsi.

Näkkälärvi forteller:

– Jeg husker da Per-Mikael fortalte meg om at han hadde opplevd «ubudne gjester» mens han var borte fra hjemme sitt, for jeg opplevde noe alá det samme på den tiden, sier Näkkäläjärvi.

Näkkäläjärvi forteller at mens han og andre representanter fra Samisk Institutt hadde vært på reise til Jokkmokk i Nord-Sverige, så hadde fremmede vært i huset hans.

– Jeg kom hjem til et hus hvor jeg fant fotspor etter skitne sko i huset mitt, og noen hadde fomlet i bokhylla mi, sier han.

Bøkene stod ikke slik som da han forlot huset, forteller han.

Innenfor Samisk Institutt-miljøet, gikk snakkisen på at det ikke kunne være andre enn «det hemmelige politiet» som hadde vært i aksjon, både hos Utsi og Näkkäläjärvi.

– Ja, for hvem andre klarer å ta seg inn i et hus uten spor av innbrudd, og uten å ødelegge noe, spør Näkkäläjärvi retorisk.

Oula Näkkäläjärvi er for øvrig en kjent finsk-samisk personlighet, blant annet som jurist, reineier og tidligere journalist. Han har blant annet jobbet i de samiske redaksjonene i Sveriges Riksradio (SR) og i YLE (den finske allmennkringkasteren).

Ble stilt spørsmål ved arbeidstillatelser

Oula Näkkälärvi hevder at også det finske overvåkningspolitiet fulgte med på den tiden. Han hevder å ha sett to representanter for finsk overvåkningspoliti, på den samiske festivalen Davvi Šuvva i 1979.

Men dette overrasket ikke Näkkäläjärvi, for han var blitt informert av en arbeidskollega mange år før, om at han ble overvåket.

Både Oula Näkkäläjärvi og Per-Mikael Utsi opplevde på 70-tallet at det også ble stilt spørsmål vedrørende deres arbeidstillatelser i Norge, i forbindelse med deres ansettelsesforhold hos Samisk Institutt.

Hør reportasje under – samfunnsforskeren Aage Solbakk, og de to tidligere Samisk Institutt-ansatte Per-Mikael Utsi og Oula Näkkäläjärvi, om overvåkning. Solbakk innledningsvis:

Aage Solbakk holder innlegg på ČSV-seminar

Aage Solbakk holder innlegg på ČSV-seminar. Her la han frem ny informasjon om overvåkning av samer.

Foto: Mathis Hætta / NRK

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK