Forsker Bruce Morén-Duolljá reagerer på beskrivelsene av samer.
Foto: Privat– Dette er bare trist, og kanskje latterlig, hadde det ikke vært for at det er så alvorlig, sier forskeren Bruce Morén-Duolljá.
Han er en av mange som har reagert på beskrivelsene av samer, som man finner på den norske digitale ordbokdatabasen på internett – Ordnett.no.
Nettstedet er en abonnementstjeneste som gir tilgang til en rekke elektroniske ordbøker dersom man logger seg inn med et eget brukernavn. Det er Kunnskapsforlaget ANS som står bak nettstedet.
I ordboksdatabasen finner man en noe bemerkelsesverdig beskrivelse av samene, som nettstedet har hentet fra den såkalte riksmålsordboka (ekstern lenke).
En same beskrives her blant annet som en person tilhørende et «mongoloid» folkeslag. Videre har en same ifølge nettstedet lav høyde, og har en lys og svak gulbrun hudfarge.
En same har ifølge Ordbok.no også mørkt stridt hår. Nettstedet benytter også den nedsettende betegnelsen «lapp» om same.
Omtalen av samene som er på finne i nettordboka, har høstet stor oppmerksomhet på nett og i sosiale medier.
– Uheldig for de som søker informasjon om samer
Morén-Duolljá viser blant annet til at «informasjonen» på Ordbok.no kan gi uheldige resultater, eksempelvis for de som måtte være på informasjonssøk omkring samer og samiske forhold. Han tenker spesielt på barn og skoleungdom.
Hør Bruce Morén-Duolljá her:
– Dette er et historisk dokument
Dette svarer forslagssjef i Kunnskapsforlaget, Thomas Nygaard.
Nygård forklarer på bakgrunn av det at beskrivelsene av samer må sees i lys av den tiden beskrivelsene ble forfattet. Beskrivelsene om samer som man finner hos Ordbok.no, er hentet fra en utgave av Norsk Riksmålsordbok fra eldre dager.
Men forlagssjef Nygaard erkjenner følgende:
– Vi ser nå at denne informasjon ikke kommer klart nok frem på Ordnett.no. Vi vil derfor få lagt inn en presisering omkring dette, sier forlagssjefen.
– På Ordnett.no blir en same beskrevet som en person tilhørende et «mongoloid nomadefolk». Hva synes du om det?
– Hvis du viser til den definisjonen som er hentet fra riksmålsordboka, så gjengir jo den bare det synet som rådet i den tiden, svarer Thomas Nygaard.
Hør forlagssjefens svar her:
