Hopp til innhold

– Spikeren i kista for fisket

Kobbervirksomhet med en verdi på titalls milliarder skremmer fiskerne i Kvalsund. De frykter at planlagt gruvedrift markerer slutten på tradisjonell fiske.

Kvalsundgruven i Repparfjorden

Kvalsundgruva i Repparfjorden kan igjen bli arbeidsplass for flere hundre dersom gruveselskapet Nussir ASA får igjennom planene sine.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Repparfjorden er nå svært truet, sier fisker Yngve Nilsen.

Han er en av mange fiskere i Kvalsund som er bekymret for framtida dersom det blir etablert gruvedrift med et såkalt sjødeponi. Det er gruveselskapet Nussir ASA som har ønsket å deponere overskuddsmaterialet fra kobberproduksjonen – såkalt gruveavfall, på bunnen av Repparfjorden.

– Hvis vi får et sånt utslipp i fjorden, så frykter jeg at dette er slutten. Et sjødeponi vil være spikeren i kista for fiskeriet på Repparfjorden, sier Nilsen.

Gruveselskapets planer om å deponere gruveavfall har vært meget omstridte, og rett før jul i fjor gikk Fiskeridirektoratet imot dette uten en mer grundig utredning .

Gruveområder i Kvalsund

Kart over gruveområder i Kvalsund i Finnmark.

Foto: Kart: Finnmarkseiendommen

Verdi 20 milliarder kroner

Ved Ulveryggen i Repparfjorden har det også tidligere vært gruvedrift. Gjennom hele 1970-tallet var det Folldal verk som drev med kobberutvinning helt til kobberprisene stupte.

Her har man nå funnet det som trolig er Norges største kobberforekomster på mer enn 35 milliarder tonn til en verdi av 20 milliarder kroner.

Det kan gjøre vesle Kvalsund til landets nye bergstad. For de knappe 1000 innbyggerne i kommunen som også sliter med fraflytting, vil det bety mer enn 200 nye arbeidsplasser.

Frykter for laksen

Men gruvedrift har en bakside. Naturinngrepene kan bli dramatiske.

– Det har gått 30 år siden siste gruvedrift slapp ut sine utslipp. Vi vet at kvaliteten på fisken under forrige gruvedrift var så dårlig at vi fikk ikke levert den på fiskebrukene. I dag er kvaliteten nærmest perfekt, sier fisker Yngve Nilsen.

Knut Altmann

Biolog og laksefisker Knut Altmann er skeptisk.

Foto: Piera Balto / NRK

Han får støtte av laksefisker og biolog Knut Altmann, som også er nestleder i Vest-Finnmark jeger og fiskeriforening. Altmann har toksiologi som spesialfelt, og kjenner godt til hvordan forurensning og gift påvirker miljøet, og tror at ny gruvedrift også vil ha negative konsekvenser for lakseelva i Repparfjorden.

– Det var en markant nedgang i laksebestanden på 70-tallet da det var gruvedrift her. Laksebestandsnedgangen varte i flere år og vi fikk ikke en oppgang før etter at gruven la ned drifta, sier Altmann.

– Ingen dokumentasjon

Gruveselskapet vil ta ut 25 millioner tonn malm i Kvalsund. Store deler av dette vil bli gruveslam som skal slippes ut i fjorden. Flere har reagert på dette, også fra forskerhold som mener at det vil føre til umiddelbar død for havbunnen. Gruveselskapet har på sin side hevdet at det ikke vil bli dramatiske konsekvenser .

Laksefisker og biolog Knut Altmann er svært skeptisk.

Nussir-Gruve

Øystein Rushfeldt i Nussir ASA ønsker å starte opp Norges kanskje største kobbergruve i Kvalsund.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Nå har ting begynt å rette seg, men det har tatt fjorden og havet 20-30 år å komme tilbake der det engang var. Vi vet at en del av giftstoffene som brukes i gruvedrift-prosessene er kreftfremkallende. Det er dokumentert, sier han.

Direktør Øystein Rushfeldt i selskapet Nussir ASA sier til NRK Sápmi at det ikke finnes nok dokumentasjon på at det faktisk var gruvedrift og utslippene fra gruva som påvirket miljøet på 1970-tallet.

– Jeg tror at det som er riktig å si er at per i dag finnes det ikke eksakt dokumentasjon for om det var konsekvenser for laksebestanden den gangen.

30 ganger så stor forurensning?

Knut Altmann sier til NRK at gruvedrifta på 70-tallet slapp ut totalt en million kubikk med gruveslam i fjorden, mens den planlagte nye drifta vil ha et utslipp på 20-30 millioner kubikk.

Repparfjorden i Kvalsund

Repparfjorden i Kvalsund er 127 meter på det dypeste. Et sjødeponi her vil fylle 2/3 deler av havbunnen.

Foto: Piera Balto / NRK

– Vi snakker her om tredve ganger så stor forurensning som da. Dessuten brukes det mer og farligere kjemikalier i dag. Vi frykter at det blir en mye verre tilstand i fjorden enn det som var under Folldal, sier Altmann.

Nussir ASA direktøren forstår at de ulike næringene i området er bekymret.

– Det er naturlig at de som har sin aktivitet fra før i området, være seg reindrift eller fiskeri, vil være engstelig for ny type virksomhet og om det vil bli en forstyrrelse for dem. Vi må respektere det og må vi komme opp med så mye fakta som mulig og få dem med i prosessen, sier Øystein Rushfeldt.

Også reindrifta i området har vært skeptisk til gruvedrifta , som vil ramme sentrale beiteområder for flere siidaer og to reinbeitedistrikt.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.