Hopp til innhold

Ønsker mer storlaks til Karasjok

Tanavassdragets fiskeforvaltning vil at en større del av storlaksen skal komme seg opp i den øvre delen av vassdraget.

Tanalaks

Tanavassdragets fiskeforvaltning er et lokalt forvaltningsorgan som har ansvar for fisk og fisket på norsk side av Tanavassdraget, og er etablert som en oppfølging av Finnmarksloven.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Derfor foreslår den blant annet å begrense drivgarnfisket, noe som blir godt nytt for fiskere i Karasjok-området.

– Vi i øvre del av Tana-vassdraget har lenge prøvd å få begrensninger når det gjelder drivgarnsfisket. Jeg synes det er veldig bra at det blir endel begrensninger. Det er for å bevare storlaksen som er på vei til gytinga.

Det sier leder for sonestyret i Karasjok, Edvard Nordsletta.

30 prosent mindre fiske

Tanavassdragets fiskeforvaltning med leder Hans Erik Varsi har lagt fram et forslag til begrensninger av laksefisket i Tanavassdraget.

Målet er å redusere fisket med 30 prosent.

Det vil man oppnå ved å begrense antall stangfiskere på populære fiskeplasser og ved å redusere garn- og drivgarnfisket, ifølge Varsi.

Alle må ta et tak

Nordsletta mener alle må ta et tak for at dette skal lykkes:

– Jeg regner med at det kommer flere reduksjoner. Vi har også lenge kjempet for å redusere stangfisket. Også i øvre delen er vi veldig interessert i å innføre tiltak.

Omtrent 800 kan fiske

Det totale antallet med rettighetshavere i Tana og Karasjok er henholdsvis 247 og 90.

Disse har rett til å fiske med fastbundne redskaper som stengsel, stågarn og drivgarn.

På finsk side hadde man i 2010 443 personer rett til drivgarnsfiske.

Totalt har omtrent 800 personer på finsk og norsk side slike fiskerettigheter.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK