Hopp til innhold

Sápmi hevder seg stadig dårligere

Samiske langrennsløpere har hevdet seg dårligere og dårligere i Arctic Winter Games (AWG) siden de første gang deltok i 2004.

Ski, Arctic Winter Games AWG 2012

Sápmi hadde påmeldt 24 langrennsløpere til årets AWG. Flere av disse gjorde det veldig bra.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tror jo at vi kunne ha stilt et enda sterkere lag om vi hadde hatt en litt annen uttaksprosedyre. Det sier smøresjef i Sápmis langrennstropp, Trond Sandelin.

Sandelin mener det blir feil å velge hele langrennstroppen allerede ett år før de arktiske vinterlekene arrangeres og at en annen uttaksprosedyre kunne ha gitt flere samiske medaljer.

23 medaljer i 2004

De arktiske vinterlekene er blitt arrangert annet hvert år siden 1970 og er et idretts- og kulturtilbud for arktisk ungdom.

Trond Sandelin

Team Sápmis smøresjef, Trond Sandelin.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Under årets leker i Whitehorse, Yukon, Canada, deltok 2000 utøvere og ledere fra ni forskjellige arktiske regioner. Det konkurreres i 22 forskjellige idrettsgrener. Sápmi deltar bare i innendørs fotball og i langrenn.

Sápmi deltok for første gang i 2004. Da ble det 23 medaljer (6 gull, 10 sølv og 7 bronsje). To år etter ble det 21 medaljer (5 gull, 6 sølv og 10 bronse) på den samiske troppen. 2008: 16 medaljer (5 gull, 5 sølv og 6 bronse). 2010: 10 medaljer (3 gull, 5 sølv og 2 bronse). Årets medaljefangst på de samiske utøverne var 13 medaljer (4 gull, 4 sølv og 5 bronse).

Uttatt ett år før AWG

De samiske deltakerne til årets langrennslag ble tatt ut i slutten av mars 2011 i forbindelse med Samemesterskapet på ski i Skånland. Det vil si ett år før årets Arctic Winter Games.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Noen av løperne som stilte til start i AWG hadde et heller drålig treningsgrunnlag og var i betraktelig dårligere form enn de var da de ble tatt ut. I noen klasser var det også løpere som satt igjen hjemme i Sápmi, som for tiden presterer på et høyere nivå enn de som bar det samiske flagget på brystet i Whitehorse.

Derfor foreslår Sandelin at i fremtiden bør man velge løpere så nært opp til mesterskapet som overhode mulig.

– Det må jo være en slags ordning som gjør at man så nært opp til reisen som mulig kan plukke ut dem som er i best form, sier Sandelin.

Jan Erik Reinås

Jan Erik Reinås er også med i smøreteamet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den samiske deltakelsen i AWG koster mer enn 1 million kroner og det er Samisk idrettsting som vedtar uttakskriteriene for deltakelse i AWG.

Jan Erik Reinås var også en del av smøreteamet, og han mener at idrettstinget snarest må se på uttakskriteriene og endre dem.

– Ved neste idrettsting må det gå an å forandre på de kriteriene for ettertiden, mener Reinås.

– Vi prøver noe nytt

Leder for den samiske AWG-troppen, Berit Ranveig Nilssen, sier at Samenes idrettsforbund (SIF) tidlig uttak av langrennstroppen er en forsøksordning.

Berit Ranveig Nilssen

Lederen for AWG Sápmi Berit Ranveig Nilssen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Tidligere har vi valgt langrennsløperne på høsten, men da klaget foreldrene over at både barna og foreldrene fikk altfor liten tid til forberedelser. Derfor valgte vi i år å prøve ut en ordning med tidlig uttak av troppen, forklarer Nilssen.

Nilssen opplyser at Samenes idrettsforbund snart vil ha en oppsummering og en vurdering av hele opplegget i forbindelse med årets AWG.

– Under denne oppsummeringen vil blant annet de oppnådde resultatene og uttakskriteriene bli et av temaene, forklarer Berit Ranveig Nilssen.

I Arctic Winter Games er det snakk om barne- og ungdomsidrett. Er oppnådde resultater viktig for Samenes idrettsforbund?

– Ja, det er det. De samiske deltakerne er jo valgt på grunnlag av oppnådde resultater. Det er også stort å få oppleve at samiske utøvere tar gull og får høre «Samefolkets sang» spilt av under medaljeseremonien. Det gir både meg og utøverne en fantastisk god følelese. Det blir vel nesten det samme som OL-utøvere får oppleve når de vinner, sier Berit Ranveig Nilssen.

Team Sápmi fotball, Arctic Winter Games 2012

Fotballspillerne på Team Sápmi ble tatt ut i desember i fjor. I år ble det gull på laget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK