Hopp til innhold

– Mulig å få historiske fiskerettighetene

Sametingsrådet dannet en arbeidsgruppe, som skal prøve å få Stortinget til å snu i saken om historiske fiskerettigheter for sjøsamer.

Laila Susanne Vars

Visepresident i Sametinget Laila Susanne Vars har ikke gitt opp de historiske sjøsamiske fiskerettighetene.

Foto: Aslak Ilkka Niittyvuopio / NRK

For en måned siden foreslo regjeringen å endre deltakerloven, havressursloven og finnmarksloven.

Forslagene vil lovfeste retten til å fiske, på visse vilkår, for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og andre områder i Troms og Nordland, som har hatt sjøsamisk bosetting over en viss tid.

Men sametingsrådet mener at Stortinget også må anerkjenne historiske fiskerettigheter for sjøsamene.

– Jeg mener det er mulig å få anerkjennelse hos Stortinget, sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars.

Enige, men ulik forståelse

Lisbeth Berg Hansen

Lisbeth Berg-Hansen

Foto: NRK

Bakgrunn for lovendringsforslagene er enighet mellom Sametinget og Stortinget.

– Jeg er glad for at vi i dag, etter en omfattende og god prosess legger fram våre forslag og svar til Stortinget i denne viktige saken. Forslagene baserer seg på enigheten som ble oppnådd etter konsultasjoner med Sametinget, og vi mener tiltakene vil sikre reelle muligheter til å drive og utvikle tradisjonelt fiske for alle som bor i virkeområdet for tiltakene, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen til regjeringen.no .

Men de har ulik forståelse for hvor langt de folkerettslige forpliktelsene strekker seg i fiskerispørsmål.

For et år siden behandlet Sametingets plenum avtalen som sametingsrådet hadde oppnådd med konsulteringsarbeidet. Allerede da ble det diskutert hvorfor de historiske sjøsamiske fiskerettighetene ikke ble nevnt.

Sametingets flertall sluttet seg til tiltakene i plenum, med forbehold om ulik tolkning av rettsgrunnlagene.

Ta vare på små fiskerisamfunn

Forslagene er motivert ut fra et ønske om å ta vare på og styrke små, men viktige fiskerisamfunn i virkeområdet. Men de historiske fiskerettighetene for sjøsamene mangler i lovforslagene.

– Vi må være klare og tydelige med våre forslag og strategi, så tror jeg det er mulig, sier Vars.

I går dannet visepresidenten i Sametinget en felles arbeidsgruppe på tvers av partiene, som skal prøve å få Stortinget til å snu i saken og lovfeste de historiske sjøsamiske fiskerettighetene.

Opposisjonen er enig

Norske Samers Riksforbunds (NSR) parlamentariske leder Aili Keskitalo mener også det er viktig å være tydelig og utelukker ikke samarbeid i denne saken.

– Vi ønsker å være tydelige for Stortinget om hvorfor vi mener sjøsamiske rettigheter og de historiske rettigheter for kystbeboere må grunnfestes i loven, og hvorfor Sametinget må være med å forvalte fiskeressurser i Norge, sier hun.

Regjeringen foreslår en tilleggskvote til åpen gruppe i virkeområdet.

For år 2011 og 2012 er det satt av 3000 tonn i tilleggskvote.

I neste måned behandler Stortingets næringskomité regjeringens lovforslag.


Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK