Hopp til innhold

– Det gjør vondt å se dette

Nå er det for mye rovdyr i Troms, sier reineier Johan Anders Oskal.

levende kadaver

Hunnrein halvspist av jerv og forlatt levende.

Foto: Privat

Johan Anders Oskal

Johan Anders Oskal

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Like etter påske fikk lederen i Stuoranjárga-reinbeitedistrikt Johan Anders Oskal se hunnreinen til sin far, spist opp halvveis av en jerv i fjellet Mauken i Målselv, Midt-Troms.

– Det gjør vondt å se halvspist rein som enda lever. Dette er dyreplageri på sitt verste, sier han.

Reinen ble funnet av en kjenning av Oskal, som ønsker å være anonym.

– Bildet er blitt delt gjennom sosiale medier, og det har florert både i Finland og Sverige i tillegg til Norge, sier han.

Den anonyme mener at det må ha vært jerv som har angrepet reinen.

–Det er spor på stedet som tilsier det, sier han.

– Ikke første gang

Det er ikke første gang reineieren ser en halvspist rein, som ennå er i live.

– Jeg har opptil flere ganger funnet rein som jerven har spist levende, og etterlatt reinen. Det er trist å se reinen pine på denne måten, sier Oskal.

En gang fant jeg rein som var spist helt inn i beinet til ryggmargen.

– Reinen hadde lagt seg for å dø, men var enda i live. Jeg blir både sint og lei meg når rovdyrene gjør slikt, sier han.

Oskal forteller at jerven ofte tar ut øynene til reinen, slik at reinen sirkler rundt og er lett å finne igjen.

– Det kan tenkes at jerven vil ha tilgang til fersk kjøtt i en lengre periode, og det er grunnen til at den ikke dreper reinen under det første angrepet, sier Oskal.

Opp mot flere hundre kadavre

Reineieren kan ikke si eksakt hvor mange rein som er blitt drept av rovdyr i den siste uken.

(saken fortsetter under bildet)

Johan Anders Oskal

Johan Anders Oskal, leder i Stuoranjarga reinbeitedistrikt i Troms.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Vi har registrert et par titalls rein som er drept bare i denne uken. For hele året kan det være opptil flere hundre, men det er vanskelig å si tall, siden det kan være kadavre som vi ikke har funnet, sier han.

Reineiere i Troms fikk i fjor rovdyrserstatning totalt på ti millioner kroner. Staten erstattet med andre ord 2500 rein, viser tall fra Direktoratet for naturforvaltning .

Mauken/Tromsdalen, som er det norske navnet på Stuoranjárgga reinbeitedistriktet, fikk 2,5 millioner kroner i rovdyrserstatning, for 635 rein som ble drept av rovdyr.

– Går ut over økonomien

Johan Ante Oskal synes det er trist at rovdyrene sliter ned på sin inntekt.

– Disse reinsdyrene som blir tatt av rovdyrene var beregnet til slakting, og det blir økonomisk tap for oss, sier han.

I fjor var det også mye rovdyr, men ikke så mye som i år.

– Vi har alltid hatt problem med rovdyrene. I fjor var det ikke så ille, men i år er det forferdelig mye, sier han.

Reineiere i Stuoranjárga-reinbeitedistrikt i Troms har vent seg til rovdyrene, men det er kun en ting som nytter.

– Det er å skyte å rovdyrene, sier Oskal

Gode jegere

I reinbeitedistriktet er det flere som søker lov til å jakte på jerv og gaupe.

– Vi har gode jegere, men vi klarer ikke å fylle kvotene for rovdyrene som Staten har bestemt, sier Oskal.

Han mener tiden er inne for Staten legger opp til helikopterjakt i området, og profesjonalisere rovdyrsjakten.

I fjor ble det registrert nesten dobbelt så mange jerv i Troms og Finnmark, enn det som Staten hadde bestemt. 18 foryngelinger av jerv var blitt registrert, mens Staten hadde bestemt at området skulle ha kun 10 forynglinger av jerv, viser tall fra rovdata.no.

– Våres distriktet er like ved grensen til Sverige, som gjør det ekstra vanskelig å kontrollere bestandene til de ulike rovdyrene i området, avslutter Oskal.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole