Hopp til innhold

Dette skiltet er ulovlig, mener kartverket

Statens kartverk tillater ikke tospråklige navn på kommunale veier.

Bilde

Skilt på både norsk og samisk, som her i Vassdalen i Narvik kommune, skaper forvirring og er ikke tilpasset databaser, mener kartverket.

Foto: Mathis Eira / NRK

Skilting av kommunale gate og veinavn både på samisk og norsk er ulovlig, mener Statens kartverk.

Kommunene må velge om de vil skilte kun på norsk eller bare på samisk.

Nekter tospråklige vei- og gatenavn

– Kommunene har ikke lov å vedta parallellnavn, sier Arne Olav Berg fylkeskartsjef i Finnmark og Troms. Berg sier adressenavn må være entydige, slik at disse ikke skaper forvirring og slik at disse kan lagres i databaser.

Statens kartverk henviser til matrikkelloven. Miljøverndepartementet støtter Statens kartverks tolkning av loven.

Olaf Shcaug-Pettersen

Olaf Shcaug-Pettersen.

Foto: Mathis Eira / NRK

Narvik kommune i Nordland har vedtatt tospråklige navn og skiltet noen kommunale veier på både samisk og norsk.

I Skånland i Troms vurderer man også tospråklige navn på kommunale veier.

Tar ikke ned tospråklige skilt

Olaf Shcaug-Pettersen jobber med steds- og veinavnsaker i Narvik kommune. Han er i tvil om Statens kartverk kan nekte tospråklige navn og skilting.

– Vi har fått en e-post fra Statens kartverk om dette, men vi må få en sikkelig begrunnelse om hvilken lovhjemmel de har for å nekte tospråklige vei- og gatenavn før vi tar ned skiltene, sier Shcaug-Pettersen.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen.

Foto: Arbeiderpartiets sametingsgruppe

Ordfører Tore Nysæter i Narvik mener matrikkeloven må endres.

Leder Gudmund Johnsen i Várdobaikis stedsnavnutvalg frykter få samiske vei- og gatenavn som følge av dette.

Stedsnavnutvalget har jobbet mye for å samiske stedsnavn synlige i Sør-Troms og Ofoten.

Ber om lovendring

– Sametinget vil be regjeringen om at loven endres, sier Vibeke Larsen, medlem i samtingsrådet.

– Samisk og norsk er to likeverdige språk og de må behandles også som to likeverdige språk, sier Larsen.

Korte nyheter

  • Vestre lea ođđa dearvvašvuođaministtar

    Stáhtaráđis gonagaslaš šloahtas odne lea stáhtaministtar, Jonas Gahr Støre, almmuhan iežas stáhtaráđđemolsašumiid.

    Jan Christian Vestre lea ođđa dearvvašvuođaministtar.

    Romsalaš Cecilie Myrseth lea nammaduvvon ealáhusministtarin ja Marianne Sivertsen Næss lea ođđa guolástusministtar.

    Marianne Sivertsen Næss lea Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji ja dál son lea vuosttas háve nammaduvvon stáhtaráđđin.

    Ekstraordinært statsråd
    Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
  • Bekreftet: Vestre blir ny helseminister

    Jan Christian Vestre blir helseminister etter Ingvild Kjerkol. Cecilie Myrseth blir næringsminister, mens Marianne Sivertsen Næss blir fiskeriminister.

    Vestre (Ap) kommer fra jobben som næringsminister. Det blir Myrseth (Ap) fra Troms som overtar etter ham. Sivertsen Næss (Ap) fra Finnmark er et nytt fjes i regjeringen og kommer fra rollen som leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

    De tre ble presentert på Slottsplassen etter et ekstraordinært statsråd på slottet fredag.

  • Kan ta ut 37 jerver i Troms og Finnmark

    Rovviltnemnda for region 8, som er Troms og Finnmark, har vedtatt fellingskvotene for jerv, bjørn og ulv i regionen.

    Det er satt en kvote for lisensfelling på 37 jerver i perioden 20. august 2024 til 15. februar 2025.

    For Finnmark settes kvoten til 25 jerv, hvorav inntil 12 tisper. Av kvoten kan inntil 7 felles i A-området, hvorav inntil 3 tisper.

    For Troms og samarbeidsområdet med Nordland settes kvoten til 12 jerv, hvorav inntil 7 tisper, Av kvoten kan inntil 6 felles i A-området, hvorav inntil 4 tisper.

    Betinget skadefelling av 3 bjørner gjelder i perioden 1. juni 2024 til 15. februar 2025. Lisensfellingen på 3 bjørner gjelder fra 21. august til 15. oktober 2024.

    Betinget skadefelling av 3 ulver gjelder fra 1. juni 2024 til 15. februar 2025.