Hopp til innhold

Vurderer å slutte med lærebøker

Det samiske forlaget Davvi Girji vurderer nå å slutte med lærebokproduksjon på grunn av den usikkerheten Sametinget har skapt.

Davvi Girji

Davvi Girji er det største samiske forlaget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det som skaper usikkerheten blant samiske forlag er at det store norske forlaget Aschehoug nå satser på samisk læremiddelproduksjon, og skal i løpet av året gjøre ferdig matematikkverket for hele ungdomstrinnet.

Davvi Girjji beaivválašjođiheaddji Marit Alette Utsi

Daglig leder Marit Alette Utsi.

Foto: Anne Olli / NRK

Det er Sametinget som bevilger støtte til produksjonen og pengene tas fra potten, som samiske forlag hittil har hatt monopol på.

– Dette betyr mindre midler til de samiske forlagene. Derfor må vi vurdere hvorvidt vi fortsatt skal satse på produksjon av samiske læremidler, sier daglig leder Marit Alette Utsi i det samiske forlaget Davvi Girji til den samiske avisa Ávvir .

– Ødeleggende for samisk forlagsvirksomhet

Lederen for det samiske forlaget ČálliidLágádus, John Trygve Solbakk, mener norsk forlagsvirksomhet kan være ødeleggende for samisk kompetanseoppbygging .

John Trygve Solbakk

John Trygve Solbakk, ČálliidLágádus.

Foto: Piera Balto / NRK

– Vi får unødige konkurrenter på markedet. La de samiske forlagene konkurrere, og vi har evner til å kjøpe rettigheter fra de norske forlagene, og så får de heller betalt for den rettigheten på behørlig vis, sier Solbakk.

H. Aschehoug & Co har 140 års tradisjon som ledende og uavhengig norsk forlagshus. Forlagsvirksomheten omfatter forlagene Aschehoug, Universitetsforlaget og Oktober.

Det norske forlaget skal innen året er omme gjøre ferdig læreverket i matematikk for hele ungdomstrinnet, opplyser forlagssjef i Aschehoug, Reidunn Guldal.

– Nå har vi vurdert det sånn at vi kunne legge inn arbeid på matematikk og det er en utlysning nå på naturfag, som vi også kan bidra med, sier Guldal.

– Må ty til norske forlag

De samiske skolene har i årevis hatt stor mangel på samiske læremidler. Sametinget har for i år satt av nærmere 19 millioner kroner til læremiddelproduksjon.

Nå har de sett seg nødt til ta til hjelp norske forlag , i tillegg til de samiske, for å få fortgang i læremiddelproduksjonen.

Silje Karine Muotka

Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Siv Eli Vuolab

– Det er viktig å verne om de samiske forlagene. Men hovedsaken er at vi sikrer læremiddelproduksjonen, understreker leder i Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite Silje Karine Muotka.

Daglig leder i Davvi Girji at også den trege saksbehandlingstiden på Sametinget også skaper skjær i sjøen for de samiske forlagene.

– Vi må vurdere seriøst hva vi skal gjøre i fremtiden. Det er en stor utfordring for samiske forlag at Sametinget bruker så lang tid på tilskuddssøknader. Til årets produksjon av lærebøker får vi ikke svar fra Sametinget før rundt Sankt Hans tider, påpeker Utsi.

Davvi Girji ble etablert i 1990 som samisk bokforlag og er i dag ledende på dette feltet. I Norge utgjør forlagets boktitler på samisk cirka 80% av tilgjengelig litteratur på markedet. Bedriften holder til i Karasjok i Finnmark og har 15 fast ansatte.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.