Hopp til innhold

Berbisk-svenske Loreen provoserer

Myndighetene i Aserbajdsjan liker ikke at hun møtte menneskerettighetsforkjempere da hun kom til mgp-konkurransens vertsland.

Loreen i ESC

Loreen Talhaoui.

Foto: Andres Putting / EBU

Aftenposten.no melder at Loreen allerede før avreise til Aserbajdsjan hadde bedt om å få møte lokale menneskerettighetsforkjempere i landet. Dette har ført til diplomatisk krise mellom Sverige og Aserbajdsjan

LES OGSÅ: Sultestreik før MGP i Aserbajdsjan

LES OGSÅ: Aserbajdsjan strammer inn før ESC

LES OGSÅ: Angrep demonstranter fem dager før Eurovision-finalen

Kan miste stemmer

Loreen

Loreen Talhaoui vant den svenske Melodifestivalen 10.mars i år. Hun er en av favorittene til å vinne finalen i Eurovision Song Contest 2012 i Baku lørdag.

Foto: Bertil Ericson / Scanpix

Loreen har blant annet møtt representanter for Sing for Democracy og Aserbajdsjan Human Right House.

Rådgiver for Aserbajdsjans president Ilham Alijev, Ali Hasanov, er blant de som har reagert kraftig på Loreens møte med menneskerettightesorganisasjonene. Dette har ført til hektisk diplomatisk aktivitet mellom den svenske ambassadøren og representanter fra regjeringen.

På grunn av sitt engasjement for menneskerettigheter kan Loreen nå risikere å få færre stemmer under finalen i Melodi Grand Prix. Menneskerettighetsaktivistene som hun møtte, har fått meldinger om at det på sosiale medier foregår en kampanje mot å få folk til å stemme på Loreen under MGP-finalen lørdag.

– Vi vet det ikke, men det kan tyde på at kampanjen er initiert av myndighetene, sier Maria Dahle, daglig leder i Human Rights House Foundation i Norge til Aftenposten.no.

LES OGSÅ: – En revolusjon også for urfolk

LES OGSÅ: – Nå skal framtiden i Libya avgjøres

Stolt amazigh

Loreen fra Sverige

Loreen Talhaoui, berbisk-svensk artist.

Foto: Carl-Johan Söder

Loreen , eller Lorine Zineb Noka Talhaoui som hun egentlig heter, har berbiske foreldre fra Marokko. Berbere eller amazigh, som de selv kaller seg, er Nord-Afrikas urfolk.

Selv om Loreen er vokst opp i Sverige er den berbiske kulturarven viktig for henne. I flere intervjuer som er gjort med henne i forbindelse med hennes karriere som artist er hun opptatt av å fortelle om sin bakgrunn. Senest for noen dager siden sa hun til DN.se (Dagens Nyheter) at hun henter inspirasjon fra amazigh-kulturen.

– Jeg er født og vokts opp her (i Sverige. red.anm.), men bærer med meg mye fra kulturen i Marokko, og jeg beundrer deres intresse for mystisisme, sier Loreen.

Musikk betyr mye for berberne, og dette er også en av årsakene til at hun begynte å interessere seg for musikk.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP