Hopp til innhold

– Dårlig jobb av Sametinget

Forsker Susann Funderud Skogvang mener Sametinget har gjort en dårlig jobb i spørsmålet om sjøsamiske fiskerettigheter.

Sametinget, plenum

Sametinget har gjort en for dårlig jobb rundt sjøsamiske rettigheter, mener doktoranden.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Susann Funderud Skogvang forsvarte i dag sin doktoravhandling om private fiskerettigheter i saltvann.

Ifølge avhandlingen har samiske fiskere rett til private fiskerettigheter på de plasser hvor de har fisket gjennom tidene.

Susann Funderud Skogvang

Susann Funderud Skogvang fra Manndalen i Kåfjord kommune forsvarte «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» for graden PhD i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– FNs Permante Forum for urfolkssaker har uttrykt bekymring for rettssituasjonen for sjøsamene i Norge. Norske myndigheter ignorerer det, sier Skogvang.

Sametinget har gjort en dårlig jobb

Sjøsamenes rettigheter behandles i disse dager på Stortinget.

Forskeren mener Sametinget har gjort en utrolig dårlig jobb i saken.

– Jeg forstår ikke hvorfor Sametinget ga sin tilslutning her. Sametingspresident Egil Olli har sagt at han er fornøyd, også i FN. De har virkelig ikke gjort jobben sin her, sier Skogvang.

Det er ikke sametingspresidenten enig i.

Egil Olli

Egil Olli.

Foto: NRK

– Hvis ikke Sametinget hadde arbeidet, ville situasjonen vært den samme som i 1990, hvor de mindre båtene ble kasta på land. At hun kommer med slike påstander kan jeg ikke seriøst, sier Egil Olli.

Motløs

Mange fiskere er fornøyde med at det kommer en ny utredning som støtter deres rettigheter.

Samtidig råder det en skepsis til forskere og fine ord de har hørt mange av tidligere.

– Avhandlinger nytter, men virkeligheten er annerledes i vårt demokrati, sier lederen av den sjøsamiske fangst- og fiskeriorganisasjonen Bivdi, Sigvald Persen.

– Man kan ofte spørre hva det hjelper at rettighetene dokumenteres når det ikke er noen politisk utvikling, sier han.

Har tro på systemet

Doktoranden forstår at samiske fiskere ikke slipper jubelen løs.

– Slik som de statlige myndighetene holder på i Norge, forstår jeg at håpet er ute. Men jeg har fortsatt tro på det norske rettssystemet, sier Susann Funderud Skogvang fra Manndalen i Kåfjord kommune.

– Min utredning er en oppskrift på hva som skal til for at private fiskerettigheter skal foreligge, sier hun.

Kaia i Indre Billefjord i Porsanger

I avhandlingen diskuteres sjøsamenes rettigheter til fiske i fjorder og kystnære farvann.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.