Hopp til innhold

Andersen: – Et sårbart tema

Mange velger å snakke norsk istedenfor samisk, fordi man syns at man ikke behersker språket godt nok. Ann Mari Andersen fra Kautokeino har valgt å snakke norsk i det offentlige.

Ann Mari Andersen på Cizáš i Oslo

Ann Mari Andersen på besøk hos den samiske barnehagen Cizáš i Oslo.

Ann-Mari Andersen

Ann-Mari Andersen.

Foto: Sara Victoria Andersen

– Språk, følelser og identitet er veldig tett knyttet sammen. Derfor er dette et veldig sårbart tema for mange, sier Ann Mari Andersen.

Andersen er kanskje mest kjent som artist, men hun har også skrevet en masteroppgave hvor hun har sett på hvorfor mange av de som har samisk som andre språk ikke klarer å ta språket i bruk i hverdagen.

Andersen: – Stempler barn som norske

Andersen er selv en del av denne gruppen, oppvokst i Kautokeino med norsk som morsmål og samisk som andre språk. Hun synger på samisk og har studert samisk, men har valgt å snakke norsk i det offentlige rom.

Hun vil veldig gjerne at hennes barn skal kunne samisk, men syns det er utfordrende.

– Fortsatt skilles norskspråklige barn og samiskspråklige barn i forskjellige skoleklasser i Kautokeino barneskole. Når barna blir stemplet som norske på skolen, hva gjør det med din identitet? Jo, man blir norsk, sier Andersen.

Kautokeino skole

Kautokeino barneskole har fortsatt egne skoleklasser for norskspråklige barn.

Foto: Jenna Rasmus / NRK

Andersen mener at når man skiller barn som man gjør på skolen i Kautokeino i dag, medfører at barna distanseres fra det samiske, selv om potensialet til å lære språket godt er der.

– Hvis man ikke integreres i det samiske fellesskapet, da gjentar historien seg, og barna blir norsktalende. Slik som jeg og veldig mange andre i Karasjok og Kautokeino, sier Andersen.

Bodil Utsi Vars

Bodil Utsi Vars, rektor ved Kautokeino barneskole.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Kautokeino barneskole har i dag 2 norskspråklige klasser, en for første- til fjerdeklasse og en for femte- til sjuendeklasse. Bodil Utsi Vars, rektor ved Kautokeino barneskole, forteller at det er foreldrene som velger undervisningsspråk til barnet.

– Vi har ikke ressurser til å undervise en klasse i to språk samtidig. Og hvis vi hadde gjort det, ville vi da styrket språket?

Vars forteller at skolen prøver å oppnå tospråklighet blant barn. Men opplever at samisk språk har blitt svakere, også blant dem som har samisk som morsmål.

– Vi opplever i undervisningen at hvis barn får velge om de vil skrive på norsk eller samisk, velger de fleste å skrive på norsk, forteller rektor Vars.

Tre av fem velger bort samisk

Samisk språkundersøkelse 2012 som Nordlandsforskning AS og Norut Alta – Áltá har gjennomført for Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, viser at tre av fem velger å bruke norsk selv om det ville vært mulig å bruke samisk.

Største grunn for å velge bort samisk er at man mangler ord og at man synes man ikke snakker samisk godt nok.

– Mange føler at de ikke klarer å leve opp til de kravene samfunnet har til språket. Mange føler også at det blir satt spørsmålstegn ved deres samiskhet når språket deres ikke er helt perfekt, forteller Andersen.

Forsker: – Språket har stort potensial

Forsker Marit Solstad

Forsker Marit Solstad ved Nordlandsforskning mener at det samiske språket har stort potensial.

Foto: Per Inge Anti-Åsen / NRK Sápmi

Forsker Marit Solstad ved Norlandsforskning forteller at mange velger bort den muligheten de har å snakke samisk, fordi de er vant til å gjøre det.

– Hvis du møter noen du ikke er vant til å snakke samisk med, så viser undersøkelsen at man lar være, forteller Solstad.

– Om man velger å snakke samisk er knyttet til dine egne ferdigheter i språket, men det er også tydelig knyttet til arenaen du er i og hvem du snakker med, sier Solstad.

Solstad mener at dette viser at språket har et stort potensial hvis man foretar noen grep, og foreslår noen tiltak.

– Man kan bygge opp og styrke kompetansen til de som føler de ikke behersker språket godt nok, slik at de får nok selvtillit til å bruke språket. Og ikke minst, få arenaer der det føles naturlig å snakke samisk, sier Solstad.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.