Tanavassdraget nede for telling

Storfiskeren ser utover elva som har gitt ham mange fiskeminner gjennom 50 år. På nærmest nostalgisk vis forteller han om sin første laks, og tider med ei elv som «kokte» av laks.

– Jeg var knapt sju år gammel når jeg fikk min første laks, det var omtrent på første kast og jeg løp til min far som lå og sov, vekket han og ropte at nå hadde jeg også fått laks.

Det lyser av Henriksen når han forteller, men når vi spør om hvordan fisket i dag forsvinner det lune smilet. Tonen i stemmen blir også mer alvorlig.

– Folk må forstå at det fiskes for mye og at dette ikke er normalt, sier han.

• LES OGSÅ: Slakter Tanavassdragsforvaltningen
• LES OGSÅ: Anker drivgarnsforbudet i Tanaelva

«Selv om vi hadde stoppet fisket i hele vassdraget og på kysten, så ville vi fremdeles hatt for lite laks. Da er det kanskje på tide at man tar innover seg at man må ta ganske tunge grep for å snu denne utviklingen.»

Morten Falkegård, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)

– Det er en tankevekker at det er lite laks i selveste Storfossen, sier biolog og leder for vassdrag og oppsyn i TF, Kjell Magne Johnsen.

Foto: Tor-Emil Schanche/NRK

Dårligste i manns minne

Tanelva går for å være en av verdens beste lakseelver, der den renner ned Tanadalen og ut i Tanafjorden. 348 kilometer med elv det går gjetord om blant fiskeentusiaster verden over.

Hos grunneier og garneier Terje Johnsen i Båteng går det imidlertid lengre tid mellom fiskehistoriene.

– Jeg kan ikke huske å ha opplevd et så dårlig fiske som i år, nå har jeg begynt å tro på forskerne, medgir han.

Biolog og leder for vassdrag og oppsyn i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Kjell Magne Johnsen, bekrefter tendensen.

– Det er en tankevekker at det er lite laks i selveste Storfossen. Da begynner det å bli riktig ille, sier han.

• LES OGSÅ: Norsk begrensning gir finsk lykke
• LES OGSÅ: Visste du dette om laksen?
  

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er mulig å få slike rugger på 19 kilo som Henry Henriksen fikk her, men både forskere og laksefiskere erfarer at det går lengre tid mellom hver gang storingene biter på.

Foto: Jan Gunnar Furuly/Privat

Verre for Kárášjohka og sideelvene

Forsker Morten Falkegård sier at det må tas tunge grep for å redde laksebestanden i Tanavassdraget.

Foto: Framsenteret

Forsker Morten Falkegård ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier at det må tas tunge grep for å redde den unike laksebestanden i Tanavassdraget.

Han advarer mot et delt vassdrag med godt fiske i Tana og veldig dårlig fiske i Kárášjohka-området.

– Om noen år vil de i nedre del av vassdraget oppleve et brukbart fiske, der det alltid vil være laks. Mens de i øvre del av vassdraget (Karasjohka, Iesjohka, Anarjohka, red.anm.) vil oppleve at den store laksen vil forsvinne, mens den mindre laksen vil klare seg.

– Er dette en sunn utvikling?

– Nei, laksebestanden som det fiskes på i dag har ikke et beskattbart grunnlag. I prinsippet fisker vi på en bestand som ikke har et bærekraftig overskudd.

• LES OGSÅ: Norsk begrensning gir finsk lykke
• LES OGSÅ: Årets største Tana laks

Krever tiltak

Tanavassdraget har et produksjonspotensiale på omtrent 500 tonn laks. I fjor ble det fisket vel 80 tonn med laks.

256 kilometer av Tanaelva utgjør grensa til Finland. Her ligger en viktig nøkkel for elvas fremtid, ifølge NINA-forskeren.

– Selv om vi hadde stoppet fisket i hele vassdraget og på kysten, så ville vi fremdeles hatt for lite laks. Da er det kanskje på tide at man tar innover seg at man må ta ganske tunge grep for å snu denne utviklingen.

– Hva betyr det i praksis?

– Vi må lette på fisketrykket, omtrent 80-90 prosent av laksen som kommer til Tana blir fisket før den kommer til gyting. Vi må ned på 50-60 prosent før man kan redde de unike laksebestandene.

– Er det realistisk og gjennomførbart?

– Ja, jeg tror det. Hvis folk våkner opp og tar tak i situasjonen, samtidig som at myndighetene på norsk og finsk side kommer til enighet, så er det ikke snakk om de store justeringene som skal til før Tanaelva er på rett vei igjen.

Om Tanavassdraget

Foto: Nils Henrik Måsø/NRK

• Tanavassdraget er det viktigste og det største laksevassdraget i Norge og Finland, og et av verdens mest produktive laksevassdrag. Med sitt nedslagsfeltet på 16.386 km² utgjør det til sammenlikning 1/ 4 av Finnmark fylkes areal.
• Det er 17 større sideelver som sammen med hovedelva har en lakseførende strekning på totalt 1100 km. Om elvene kunne strekkes ut i en strekning, så ville det rekke en endeløs strekning fra Tana og til Fauske, eller fra Oslo til Mo i Rana.
• Vassdraget renner fra syd mot nord og selve Tanaelva begynner fra samløpet av Anarjohka og Karasjohka like syd for den finske bygda Karigasniemi.
• Strekningen som danner riksgrensestrekningen er 283 km lang. Denne strekningen begynner i de øvre delene av Anarjohka og strekker seg til Båteng på norsk side og Nourgam på finsk side. (KILDE: tanalaks.no)