– Kommunene har selv et ansvar

«Til tross for mer positiv vilje gjennom de siste tiåra til å bruke og lære seg samisk, nasjonal aksept for at de samiske språka skal leve, og betydelig innsats gjennom skoleverk for å styrke opplæringa i samisk, kan samisk som bruks- og hverdagsspråk i Norge ikke friskmeldes.»

Det er en av hovedkonklusjonene i en rapport om bruken av samiske språk i Norge som nå legges fram av Nordlandsforskning.

Undersøkelsen viser at samisk blir mest brukt i samhandling med barn og eldre og ute i naturen. For å beholde samisk som et levende språk, er det viktig å utvide språkets bruksområder.

• Her finner du rapporten
• Les også: 3 av 5 velger bort samisk
• Les også: Må få flere samiske barnehager
• Les også: Eldre samer snakker best

– En utfordrende situasjon

I dag har Aasrud deltatt på et møte med Sametinget for å diskutere hva som bør gjøres for å styrke de samiske språkene. I forkant av møtet sa statsråden dette:

– Nå skal vi først diskutere rapporten. Det jo, som det står i rapporten, en utfordrende situasjon. Særlig gjelder dette utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Det vi skal gjøre nå er å gå gjennom Samelovens språkregler for å se om godt nok tilpasset tettsteder og byer som ikke ligger i forvaltningsomådet. Da er det viktig å gjøre noen tilpasninger slik at de kan ta del i og utvikle samiske språk i disse områdene også, forklarer Aasrud.

Rapporten fra Nordlandsforskning viser at i dag er det bare i Kautokeino og Karasjok at samisk brukes i alle typer samhandling. Likevel rapporterer én tredel innenfor språkforvaltningskommunene i Finnmark at de ofte unnlater å bruke samisk der dette ville vært mulig.

Utenfor dette området velger tre firedeler av nordsamene ofte bort samisk, mens det samme gjelder for to tredeler av lulesamene og fire femdeler av sørsamene. Bortvalg begrunnes med begrensede språkferdigheter og språklig usikkerhet, særlig overfor de som behersker samisk på et høgt nivå.

Forskernes resept

Forskerne mener det må opprettes flere samiske barnehager og satses på styrking av opplæringstilbudene i hele grunnopplæringen. Der naturlige språkarenaer er begrensede, må det settes inn tiltak i skolen som leksehjelp, SFO og språkmedarbeider.

For å gi barna et videre språkmiljø må det også settes inn tiltak utenfor skolen. Både foreldre og språkbærere i miljøet må dras aktivt inn i arbeidet.

Rekruttering av samiskspråklig pedagogisk kompetanse er helt essensielt, også for å imøtekomme den store interessen for voksenopplæring i samisk. Gode opplæringstilbud for ulike målgrupper må videreutvikles. Det er nødvendig med støtteordninger som gjør flest mulige i stand til å øke sin kompetanse i samisk.

Samiske språksentrenes innsats for å skape språkarenaer må videreføres og styrkes. For at samiske språk skal blomstre, er det en forutsetning at de samiske miljøene i fellesskap er bevisste på, og støtter hverandre i bruken av samisk språk.

– Vi bevilger ikke penger sånn over bordet. Nå skal vi først få gjennomgått rapporten. Så er det jo viktig at dette er et kommunalt ansvar å bidra til gode opplæringstilbud til alle som bor i en kommune. De kommunene som er i forvaltningsområdet gir vi jo tilskudd til og regjeringen har brukt 23 millioner kroner på samiske språk den siste tiden. Det vil vi selvsagt fortsette med. Siden får vi se om vi må styrke eller gjøre andre prioriteringer i tiden fremover, sier Aasrud.