Hopp til innhold

Ja til samisktalende president

Sju av ti velgere mener den fremtidige sametingspresidenten bør kunne samisk. Beskjeden fra president Olli til dem som vil ta over etter ham er klar: – Dere får pinadø lære dere samisk.

Egil Olli (t.v.) og Willy Ørnebakk

Sametingspresident Egil Olli (t.v.) og Aps gruppeleder Willy Ørnebakk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Hva mener du? Delta i diskusjonen - se nederst i artikkelen. Vær saklig.

Også på vår Facebook-side kan du delta i diskusjonen. Der skriver Katri Mortelmans Somby blant annet:

«Som Samisktalende Belgier i Sápmi, synes jeg det er et minstekrav at en president bør kunne sitt språk.»

Meningsmåling

602 personer i Sametingets valgmanntall er intervjuet i målingen som Opinion Perduco har utført for NRK Sápmi.

«Syns du den fremtidige sametingspresidenten bør kunne samisk?», ble spurt.

67 prosent svarte ja, mens 25 prosent svarte nei. De som ikke visste eller ikke hadde noen formening, utgjorde 8,5 prosent.

Bør sametingspresidenten kunne samisk

Bør kunne samisk?

Totalt

Mann

Kvinne

- 30

30-39

40-49

50-59

+ 60

Ja

66,9

63,9

69,5

70,5

71,8

61,4

62,4

70,8

Nei

24,6

26,7

22,8

24,2

21,8

29,9

26,2

20,5

Vet ikke/ingen mening

8,5

9,4

7,7

5,3

6,4

8,7

11,4

8,7

– Ekskluderer ingen

Tallene viser at velgergruppen under 30 år, og mellom 30 og 39 år, i størst grad mener at presidenten bør kunne samisk. Også gruppen 60 år og eldre mener det samme.

– Dette er jeg enig i. Grunnen er at det vil være vanskelig å utføre jobben som sametingspresident uten å kunne samisk, sier Egil Olli.

Olli sier han ikke ekskluderer noen i sitt eget parti eller andre partier fra å bli sametingspresident med sitt standpunkt.

– Alle som har ambisjoner om å bli president, har muligheter til å lære seg samisk. Det synes jeg dem skal gjøre. Hvis vi mener noe med det samiske språk og at det er viktig og at det skal ha status, så må vi pinadø lære det. Nå har de et år på å lære det, sier han.

Han mener at det samiske folk - den samisktalende delen - må kunne sette fram krav om at presidenten skal kunne kommunisere med dem.

– Da jeg første gang ble spurt om å stille som presidentkandidat, vurderte jeg dette. Blant annet diskuterte jeg med andre om engelskkunnskapene mine. Konklusjonen var da at det er tilstrekkelig om jeg behersker samisk og norsk, sier Olli.

– Går for langt

Presidentens gruppeleder på Sametinget, Willy Ørnebakk, legger ikke skjul på at han er uenig med sjefen.

– Jeg kan bare konstatere at jeg ikke tilhører den gruppa som mener det samme som Olli. Å kreve at presidenten skal kunne samisk, er å gå for langt, sier Ørnebakk til NRK.

Han er en aktuell kandidat til presidentvervet, og er blant mange samepolitikere som ikke snakker samisk.

– Jeg er inneforstått med at det er en fordel at man behersker samisk i en slik jobb. Men det er også andre kvalifikasjoner som er viktige. Blant annet hvordan man kommuniserer utad også, sier Aps gruppeleder.

– Må likebehandles

Debatten om den framtidige presidentens språk var både het og følelsesladet i desember i fjor. Bakgrunnen var at Egil Olli varslet sin avgang.

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk er aktuell til vervet som sametingspresident.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er en viktig debatt. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra folk som mener alle må likestilles uavhengig av språk. Folk som ikke behersker samisk, må likebehandles, sier Willy Ørnebakk til NRK.

Han mener det samiske samfunnet må ta hensyn til språksituasjonen etter lang fornorskning.

– En dag kan vi få en president som behersker sørsamisk eller lulesamisk og norsk, og en dag kan vi få en som bare kan norsk. Slik er det, og det må vi kunne leve med, sier Ørnebakk.

Flest NSR-velgere

Bakgrunnstallene viser at 76,6 prosent av NSR-velgerne svarer at president bør kunne samisk, mens 17,2 prosent svarer nei. Her er vet-ikke-gruppen 13,3 prosent.

66,2 prosent av Aps velgere svarer ja, mens 24,1 prosent svarer nei. 9,8 prosent har ingen formening.

Det er bare blant Fremskrittspartiets velgere det er flertall for at presidenten ikke bør kunne samisk.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi