Hopp til innhold

– Hvorfor har ikke Olli lært seg engelsk og spansk?

Sametingstopp Vibeke Larsen (Ap) er ikke nådig med sin sjef. Hun reagerer kraftig på samisk-kravet fra sametingspresidenten.

Vibeke Larsen og Egil Olli

Rådsmedlem Vibeke Larsen og president Egil Olli. Bildet er tatt i forbindelse med konsultasjoner med regjeringen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Den uttalelsen provoserer meg kraftig, sier hun til NRK.

Sametingspresident Egil Olli (Ap) uttalte følgende i dag:

– Alle som har ambisjoner om å bli president, har muligheter til å lære seg samisk. Hvis vi mener noe med det samiske språk og at det er viktig og at det skal ha status, så må vi pinadø lære det. Nå har de et år på å lære det, sa Olli.

En måling NRK presenterte i dag viser at sju av ti velgere mener at den framtidige sametingspresidenten bør kunne samisk .

– Klassifiseres som A- og B-samer

Vibeke Larsen har i en årrekke samarbeidet tett med Egil Olli i sametingsrådet.

Hun mener man skal være forsiktig med å bruke språket som en maktfaktor. Til spørsmålet om Olli med sine uttalelser ekskluderer noen fra å stille opp som presidentkandidat svarer hun:

– I dette tilfellet gjør han kanskje det. Det blir rett og slett å ekskludere og klassifisere noen samer som A- og andre som B-samer.

Hun viser til forhistorien i Norge med en knallhard fornorskning av samene og som førte til at språket forsvant mange plasser.

– I dag har man et skolesystem hvor man ikke får god nok språkopplæring. Inn til vi får opp et system hvor barn allerede i barnehagen får samiskopplæring og fram til videregående skole, så kan vi ikke sette absolutte krav, sier Vibeke Larsen til NRK.

Stiller språkkrav til Olli

Ap-toppen sier Sametinget har hatt stor oppmerksomhet på internasjonalt arbeid de siste årene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sametingspresident Egil Olli hos indianere i Brasil

Sametingspresident Egil Olli har besøkt urfolk andre steder i verden. Bildet er tatt i forbindelse med et besøk i Brasil.

Foto: Johs. Kalvemo / NRK

– Vi har hatt som formål å være med ved å drøfte og påvirke slik at urfolk rundt omkring i verden skal få en bedre hverdag. Ut i verden går det på engelsk og spansk, sier hun.

Larsen viser til forklaringen til Egil Olli hvor han forteller om de vurderingene han gjorde i forhold til at han ikke behersket engelsk da han ble spurt om å bli presidentkandidat. Olli kom fram til at det var tilstrekkelig at han kunne samisk og norsk.

– Jeg mener dette også bør gjelde for de som ikke kan samisk, sier Vibeke Larsen.

– Det må være en personlig vurdering; føler du at du er kompetent til å stille som presidentkandidat selv om du ikke kan samisk. Jeg mener det må være samme vurderingen der. Dersom det hadde vært så lett å lære seg et fremmed språk, så hadde president Olli hatt fem år på seg på å lære seg engelsk eller spansk,sier hun.

– Det er ikke så lett som Olli mener

Larsen mener Olli tar det for lettvindt når han sier at man bare skal lære seg samisk.

– Når man ikke er i et samiskspråklig miljø, så er ikke det så lett. Dersom det hadde vært så enkelt, ville nok sametingspresidenten ha lært seg engelsk eller spansk på et år. Det har han da ikke gjort, sier hun.

– Det er også andre kvalifikasjoner som skal være på plass etter en helhetlig vurdering når man nominerer presidentkandidat. Jeg ser også fordelen at man kan samisk, sier Vibeke Larsen til NRK.

Olli: Ikke så lett å lære språk

– Det er en sannhet at jeg ikke har lært meg engelsk og spansk. Men det er klart at jeg har ikke sett dette som språk som samene bør kunne. Det er klart at i internasjonal sammenheng hadde det vært en stor fordel - det vet jeg, sier sametingspresident Egil Olli til NRK fredag.

Alle har ikke like lett for å lære språk. Det er også sant. Det må man jo også innrømme.

Egil Olli, sametingspresident

- Hvordan reagerer du på at Vibeke Larsen er provosert?

- Nei da, jeg har jo snakket med henne - jeg mente at det var lett å lære språk. Det er ikke så lett å lære språk. Alle har ikke like lett for å lære språk. Det er også sant. Det må man jo også innrømme.

– Vi har aldri diskutert spørsmålet i Arbeiderpartiet. Det er første gang i hvert fall jeg har løftet aken. Det er bare bra at det blir diskusjon, for det er nå slik at vi er veldig opptatt av samisk språk i Sametinget, vi snakker mye om samisk språk og sier at det skal bli prioritert - men hva gjør vi selv? spør sametingspresidenten.

Sju av ti velgere sier ja

Meningsmålingen som Opinion Perduco utførte for NRK Sápmi, viser at 67 prosent av de spurte mener den fremtidige sametingspresidenten bør kunne samisk. 25 prosent svarer nei.

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja) støtter flertallet.

Laila Susanne Vars under hennes doktorgradsdisputas.

Laila Susanne Vars.

Foto: Piera Balto / NRK

– Prinsipielt mener jeg at sametingspresidenten bør kunne et av de samiske språkene. Jeg synes det er riktig at den fremste representanten for det samiske folket også viser at det er viktig å kunne et samisk språk. Det kan ikke være slik at det bare blir pene ord i festtaler og partiprogrammer, men at man faktisk tar et ansvar selv og fremmer språkpolitikk gjennom å snakke det aktivt.

Hun viser til at partiene på Sametinget er enige om samisk er viktig.

– Vi skal få flere samiske språkbrukere, men da synes jeg at presidenten skal gå foran som det fremste eksempelet, sier Vars.

Visepresidenten mener det er riktig at samepolitikerne setter seg på skolebenken for å lære seg samisk.

– Sametinget har jo brukt mye midler til voksenopplæring, og det er en trend i det samiske samfunnet at voksne samer vil lære seg samisk. Også politikerne skal ta et tak og gjøre det mange andre gjør. Det er ikke umulig å lære seg et språk, og særlig når det er samisk så er du med på å redde et språk. Derfor burde det være hjemmeleksen til alle sametingspolitikere, sier hun.

– Et sterkt signal fra velgerne

Aili Keskitalo tolker målingen som et sterkt signal fra de samiske velgerne.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tror de som skal nominere kandidater til sametingsvalget, vil sjele til disse resultatene. Dette er også et signal fra velgerne om at språkpolitikk er viktig. Dette er et kraftig signal fra folket. Det er store tall det er snakk om, sier hun til NRK.

Keskitalo har selv tatt språket tilbake i voksen alder.

– For meg ble det lettere å delta i samepolitikk da jeg tok noen personlige valg når det gjelder språkkunnskap. Jeg har jobbet personlig for å ta tilbake det samiske språket. Det gjør at jeg føler meg som en mer hel politiker når jeg har gjort den jobben selv. Det er lettere å føre en aktiv språkpolitikk når man har de personlige erfaringene, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi