Hopp til innhold

Løfter eventuelt saken etter ferien

Samefolket bør vise solidaritet med romfolket, mener tidligere visepresident. Sametinget løfter eventuelt saken etter ferien, sier fungerende president.

Romfolk og samer

Fungerende sametingspresident Marianne Balto sier Sametinget har en forståelse for romfolkets situasjon, men at saken ikke vil bli løftet før etter ferien - eventuelt.

Foto: NRK/montasje

– Vi har et særskilt ansvar for å påse at andre urfolk og minoriteter ikke blir tråkket på og hetset, mener tidligere visepresident i Sametinget, Ragnhild Nystad.

Ansvar for å rykke ut

Den tdligere visepresidenten i Sametinget i Norge, og styreleder i den samiske hjelpeorganisasjonen Mama Sara mener samene har et spesielt ansvar for å forsvare romfolket.

Ragnhild Nystad

Den tidligere visepresidenten har nettopp vært i Tanzania og besøkt masai-samfunnet der Mama Sara-organisasjonen bygger skoler for masai-barn (arkivbilde).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi har et spesielt ansvar for å rykke ut og forsvare at andre folk skal ha det like bra som oss, og at menneskerettighetene blir overholdt, mener Nystad, som representete Norske Samers Riksforbund på Sametinget.

Bør vise solidaritet

Ragnhild Nystad vier mye av sint tid til å hjelpearbeid. Hun mener at befolkningen i den vestlige verden er blitt bortskjemt og ute av stand til å forstå hvor ille man kan ha det.

Spesielt samene som et urfolk bør vise solidaritet overfor nasjonale minoriteter som romfolket, mener hun.

Hun er sjokkert over stigmatiseringen og den behandlingen som rom-folket har fått i Norge og ber Sametinget om å ta opp saken med regjeringen.

Sametinget har ikke løsningen

Fungerende sametingspresident Marianne Balto i Arbeiderpartiet har forståelse for situasjonen som romfolket er i, men noen umiddelbar reaksjon er ikke på agendaen på grunn av feriesesongen.

Bilde

Det har kommet flere biler til romleiren på Årvoll de siste dagene.

Foto: Marit Kolberg / NRK

– Vi har en forståelse for den, men nå, midt i sommerferien, hvor både regjeringen delvis er i ferie også, så vil vi ikke løfte denne saken overfor regjeringen. Ikke før eventuelt i neste måned når vi igjen har aktiviteter, sier Balto.

– Sametinget har nok ikke direkte en løsning for situasjonen dette folket er i, men vi har likevel en veldig stor forståelse for deres situasjon. De er en minoritet, og ofte opplever samene de samme type fordommer som romfolket nå gjør.

Den fungerende sametingspresidenten sier at hun regner med at gruppelederne på Sametinget har løftet saken til sine respektive moderpartier.

Man kan si hva som helst

Biskop Per Oscar Kjølaas i Nord-Hålogaland oppfordrer til medmenneskelighet og solidaritet. Han ser en klar likhet i måten romfolket og samene blir behandlet på av storsamfunnet:

– Det kan se sånn ut at det er en parallell, både romfolket og samefolket er jo minoriteter. Det virker som at det som er annerledes, det som på en måte ikke er flertallets tankegang, det kan man behandle slik som man vil, sier biskopen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK