Hopp til innhold

Reineier: –Ikke forstyrr næringen vår!

Debatten om hvorvidt Snøhvit-styret skal gå for et rørsystem som frakter gassen til Europa, eller benytte seg av skip holdes fortsatt varm. Denne gangen er det reineierene som hever sin røst i saken.

Melkøya

Melkøya-anlegget i Hammerfest.

Foto: Bjørnar Lunga / Scanpix

Også reineiere i Hammerfest-området, i likhet med olje- og energiministeren Ola Borten Moe, håper Snøhvit-styret går for rørsystem.


–Å frakte gassen med skip vil bety økt byggeaktivitet i reinbeitedistriktet vårt. Da er jeg redd for at reinen vil forstyrres ytterligere, og dermed søke seg bort fra området, sier Aslak Ante Sara, reineier i Kvaløy reinbeitedistrikt.


(Artikkelen fortsetter under bildet)

Aslak Ante Sara

Reineier Aslak Ante Sara ønsker ikke utvidelse av Melkøya-annlegget. Dette vil gi negative ringvirkninger for reindriften i området, mener Sara.

Foto: Åse Pulk / NRK

Per dags dato prosseseres Snøhvitgassen ved Melkøya og kjøles ned til naturgass (LNG).


Reineier Sara er klar over at hvis Snøhvit-styret velger å benytte seg av en skipsbasert løsning, vil gassen i første omgang måtte fraktes på land for prossesering, slik det gjøres i dag.


Går Snøhvit-styret for skipsløsningen som Statoil foreslo, vil det være behov for en oppgradering av anlegget på Melkøya. Slik økt byggeaktivietet er uheldig for reindriftsnæringen i nærområdet, mener Sara.


– Et rør som frakter gassen rett fra havbunnen og ut i Europa er utvilsomt den beste løsningen for reindriften, sier Sara.

– Ringvirkningene av gassforedling på land er mye større, både med tanke på forbedring av infrastruktur og det økte behovet for strømforsyninger til et slikt anlegg. Alt dette må jo bygges og settes opp, og det påvirker oss som drifter ute i naturen, fortsetter Sara.

Mer arbeidsplasser til Finnmark?


Det var akkurat av den grunn ordføreren i Hammerfest, Alf E. Jakobsen, gledet seg stort over Statoils forslag , som vil gå LNG-løsningen og ikke bygging av rørsystem. Et slikt alternativ ville nemlig bety økt sysselsetting i Finnmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alf E. Jakobsen

Ordføreren i Hammerfest, Alf E. Jakobsen er positiv til Statoils forslag om LNG-industri i Hammerfest.

Foto: Privat

–Et skipsalternativ vil bety mer aktivitet i Finnmark, både i en bygge- og driftsfase, uttalte Jakobsen i forrige uke.

Den samme optimismen deles ikke øst i fylket. Arbeiderpartilederen i Vardø, Remi Strand, mener det er feil å si at en oppgradering og utvidelse av LNG-anlegget på Melkøya vil komme til gode for hele fylket.

–Jeg er redd for at ringvirkningene av en slik utvidelse vil være begrenset til området rundt Hammerfest, sier Strand.

Strand er ikke i tvil om at gassrør er et bedre alternativ for alle, og minner om utenriksminister Jonas Gahr Støres ord om at et rørsystem vil komme til gode for alle de tre nordligste fylkene. Planen er nemlig at røret skal ha forgreininger som går til forskjellige havner, slik at 10% av gassutvinningen blir igjen i nærmiljøet.

–Jeg er redd for at man ikke vil se en effekt hverken i Nordland eller Troms hvis man går for utvidelse av LNG-anlegget. Da er gassrøret et mye bedre alternativ.

Ministerene støttes av reindriften

Reineier Sara vil nå jobbe aktivt for at Snøhvit-styret skal gå for røralternativet. Sara vil da ha samme syn på saken som både utenriksminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Ola Borten Moe. Det var de som i utgangspunktet la fram forslaget om å bygge et rørsystem i havbunnen, som vil frakte gassen til Europa.

–Selvfølgelig skal vi forsøke å gjøre det vi kan for å påvirke bestemmelsen i denne saken.

Det er Snøhvit-styret som skal ta den endelige beslutningen i saken.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.