– Uproduktive og lite dagsaktuelle

– Sametinget må konsentrere seg om flere spennende saker og de må selv aktivt engasjere seg i saker som folk bryr seg om, sier Anders Opdahl til NRK.

Sjefsredaktøren i Nordlys, den største regionalavisa i Nord-Norge, mener at sakene som Sametinget i dag fremmer er uinteressante og kjedelige. Opdahl har et inntrykk av at Sametinget har slitt med å finne relevante saker som engasjerer både folk, offentlighet og media etter at Finnmarksloven kom på plass.

– Kjedelig og lite interessant

Det er avisa Ságat som i dagens papirutgave melder at avisredaktøren mener at Sametinget er mindre produktivt enn før og at det mangler politisk sting. Anders Opdahl savner relevante og spennende saker i Sametinget. Han presiserer overfor NRK at sakene kan være viktige nok, men at de er kjedelige.

– Inntrykket utenfra er at man ikke er like interessant som før, man er ikke på den bølgen som man var på for fem-seks år siden, sier han.

Sjefsredaktøren har denne uken kritisert Sametinget flere ganger, både på lederplass i egen avis og til medier som Ságat og NRK.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NSR-leder Aili Keskitalo i kjent positur på talerstolen. Sakene som behandles i salen er for kjedelige, mener Nordlys-redaktør.

Foto: Eilif Aslaksen/NRK

Romfolk-saken som eksempel

Det startet med kritikk av Sametingets manglende romfolk-støtte i det som har vært sommerens største nyhetssak over hele landet. Opdahl mener at Sametinget, som ellers støtter minoriteter i andre land, burde ha støttet romfolket i en tid de behøver hjelp i vårt eget land.

Istedet forholdt Sametinget seg taus lenge.

Det er et manglende engasjement som også samiske samfunnsaktører har etterlyst da romfolk-debatten sto som verst for noen uker siden.

– I romfolk-saken hadde Sametinget som et urfolksparlament mulighet til å sette dagsorden, ikke bare lokalt og regionalt, men også nasjonalt, sier Anders Opdahl.

• Les også: Savner samisk romfolk-støtte
• Les også: Løfter kanskje saken etter ferien
• Les også: – Vi må møte folk med respekt
• Les også: Markerte støtte til romfolket
• Les også: Politikere droppet rom-markering

Bør friste mediene med saker

Egil Olli har ikke sett Nordlys-journalister på Sametinget på en god stund.

Foto: Dan Robert Larsen/NRK

NRK Sápmi har i dag ikke fått sametingspresident Egil Olli i tale. Han er på multebærtur, opplyser politisk rådgiver Hagbart Grønmo. Men til avisa Ságat har Olli utfordret blant annet Nordlys til å bli flinkere til å dekke Sametinget.

– Det begynner å bli lenge siden jeg så en Nordlys-journalist på Sametinget.

Sjefsredaktør Anders Opdahl medgir at de har et redaksjonelt ansvar med å dekke samisk politikk, men mener at Sametinget også har en jobb i å få ikke-samiske medier interessert i sakene deres.

– Sametinget må markere seg i storsamfunnet også utenfor plenumssamlingene, det tror jeg de må bli flinkere til. Da er det helt naturlig at vi vil bruke mer krefter på å dekke hverdagen i Sametinget i Karasjok, sier Opdahl til NRK.

• Les også: – Bør kurses om samisk kultur

Visepresident: – Fornærmende

Visepresident Laila Susanne Vars synes kritikken fra Nordlys-redaktøren er uberettiget.

Foto: Sigve Nedredal/NRK

Vars sier at det er de sakene har vært prioriterte saker fra Sametingets side i denne perioden og at spørsmål om landrettigheter dermed ikke har fått like mye fokus.

Hun sier at de har valgt å høre på hva samiske velgere vil ha mer fokus på.

– Folkemøtene som vi har arrangert viser at de samiske velgerne, folk flest, er opptatt av opplæringsrettigheter, de vil vite om deres barn får en samisk barnehageplass. Jeg håper at Nordlys etterhvert vil se at de sakene er dagsaktuelle, interessante og viktige, sier Laila Susanne Vars til NRK.

• Les også: Vil ha rett til samisk barnehage
• Les også: Samisk fjernundervisning bedres
• Les også: Klare med samiske nasjonale prøver

Visepresidenten sier at det er mange problemstillinger knyttet til de temaene som virkelig hadde fortjent mer interesse fra den største avisa i nord-norge.

Hun oppfordrer sjefsredaktøren i Nordlys til å selv komme på Sametingets plenumssamlinger og folkemøter for å høre hva det samiske folket selv anser som interessante og relevante saker.

• Les også: Ønsker mer samisk undervisning

Mer produktiv enn noensinne

Laila Susanne Vars er nå politiker på Sametinget, men startet som byråkrat. Hun vet derfor at det samiske folkevalgte organet er mer produktiv enn noensinne, det viser blant annet antall produserte dokumenter og antall arrangerte dialogmøter med det samiske folk.

– Vi er mye ute blant folk, vi er opptatt av dialog med de samiske velgerne, og vi legger mye ressurser i kommunikasjon, sier Vars.

Hun tilføyer at også Sametinget som andre institusjoner, har et forbedringspotensiale. Hun registrerer at et regionalt medium etterlyser bedre kommunikasjon fra Sametinget, og tar det med seg videre.

– Blir du bekymret når Nord-Norges største avis mener dere er irrelevante?

– Nei, jeg blir ikke bekymret over det. Jeg er veldig glad for at Opdahl ser ut til å oppriktig bry seg om Sametinget som demokratisk institusjon. Det er veldig bra at han vil oss vel, sier Laila Susanne Vars.

• Les også: Etablerer nordisk språksenter

Større samfunnsrolle

Nordlys-redaktør Anders Opdahl sier til NRK at han ønsker å fremme konstruktiv kritikk, og vil ikke peke på enkeltpersoner. Han tror at Sametingets relevans i storsamfunnet skyldes et helhetlig bilde av hvordan institusjonen jobber.

Sametinget har de siste tyve årene skaffet seg mer kunnskap og autoritet, noe som de også bør fronte, sier han.

– Jeg tror Sametinget kan spille en helt annen rolle i det norske samfunnet, i det demokratiske drivverket. Den muligheten fikk man etter Finnmarksloven og den har ikke Sametinget utnyttet godt nok, sier Opdahl.

Fakta om Sametinget

Foto: Eilif Aslaksen/NRK

• Sametinget er en nasjonal folkevalgt forsamling for samer i Norge. Hovedsete er i Karasjok og ble åpnet i 1989.
• Hvert fjerde år velges det inn 39 representanter fra totalt syv valgkretser.
• Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket. Sametinget skal legge forholdene til rette slik at samene kan sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv.
• En avgjørende grunn for opprettelsen av Sametinget var at samene ved å være i mindretall, ikke når fram i ordinære demokratiske organer basert på flertallsdemokrati.
• Alle som er registrert i Sametingets valgmanntall kan stemme ved sametingsvalget.

• Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet er de to største partiene i Sametinget. I tillegg er en rekke lokale lister representert.

Kilde: Sametinget