Det er forskere ved Norges fiskerihøgskole og Nofima, som i en vitenskapelig artikkel ser på hvorfor utviklingen i filetindustrien framstår som en sammenhengende krise.
Dette gjelder spesielt i Finnmark, som for 30 år siden hadde 44 anlegg – mot sju i dag.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
- Er fiskeristoff vanskelig? Ta NRKs «fiskerikurs»
Nøkkel til velstand
Paradokset som forskerne Bjørn-Petter Finstad, Edgar Henriksen og Petter Holm griper fatt i, er at fiskeindustrien sliter mer enn noensinne, mens fiskere tar rekordfangster i havet utenfor.
De ser på den historiske begrunnelsen for å bygge opp en fiskeindustri etter krigen, med modernisering av Finnmark og posisjonering i et uregulert fiske som mål.
En storstilt utbygging av filetindustri ble sett som nøkkelen for å løfte Nord-Norge ut av fattigdom etter andre verdenskrig. Sjenerøse støtteordninger ble etablert for en industri som var beskyttet av et eksportmonopol, og som til enhver tid hadde
overkapasitet.
- Les også: Røkke-trålere påtvinges leveringsplikt
- Les også: Vil innføre kjøpsplikt av torsk
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Samfunnskontrakt
Anleggene fikk lov til å kjøpe trålere for å sikre en jevn råstofftilgang. Trålerne ble underlagt en leveringsplikt til anleggene.
I storhetstiden på 70-tallet var det mer enn 100 filetanlegg i Nord-Norge. Nesten halvparten av dem i Finnmark.
Med oppbyggingen ble det også ifølge forskerne etablert en samfunnskontrakt der bedriftene og trålerne de eide ble stående som en garantist for sysselsetting og bosetting i distriktene.
– Finnmarks ensidige avhengighet av denne sektoren har gitt grunnlag for en systematisk samfunnsmessig og politisk mobilisering for å beskytte denne sektoren – når den har vært under press.
Det skriver forfatterne i rapporten, som er offentliggjort i tidsskriftet Økonomisk fiskeriforskning.
- Les også: Kritisk til leveringsplikt
- Les også: Fiskeridirektorat-direktør: – Leveringsplikten brutt
Står sterkt
Selv i dag representerer fiskeindustrien mer enn halvparten av idustrisysselsettingen i Finnmark.
Når Kjell Inge Røkkes fiskeriselskap Aker Seafoods møter storm når det utfordrer en leveringsplikt for sine trålere, er det ifølge artikkelforfatterne et uttrykk for hvor sterkt samfunnskontrakten fortsatt står.
– Brudd på leveringsplikten forstås ikke bare som et svik mot
bedriften, men også som et svik mot kystsamfunnet der bedriften
befinner seg, slår forskerne fast.
- Les også: Går leveringsplikten i sømmene
Mistet fortrinn
I takt med at subsidie-ordningene er bygget ned og fjernet har også fiskerinæringa blitt mer globalisert.
Lave fraktkostnader gjør det mer lønnsomt å frakte fisk til Kina for foredling enn å foredle den på land i Nord-Norge.
– Nærheten til fiskerifeltene, selve grunnlaget for bosetting og
samfunnsutvikling på norskekysten er ikke lenger et komparativt
fortrinn, heter det i artikkelen.
- Les også: – Leveringsplikt kan løses enkelt
For enkelt
Det blir likevel for enkelt å skylde på dårlig lønnsomhet. Forskerne identifiserer flere nøkkelfaktorer som er avgjørende for at utviklingen i fiskeindustrien framstår som en sammenhengende krise.
- Sterk konkurranse i markedene.
- Bortfall av subsidier.
- Uthuling av trålernes leveringsplikt.
- Globalisering av handel og produksjon med fiskevarer.
- Et høyt norsk kostnadsnivå.
– Når krisen blir permanent, skyldes det ikke lønnsomhetsproblemet i dag, men misforholdet mellom de økonomiske rammebetingelsene filetbedriftene arbeider under, og de forventninger som stilles til dem, heter det i artikkelen.
- Les også: – Leveringsplikten fungerer ikke