Dette er et av hovedkonklusjonene i kartleggingen som Norut har foretatt.
Seniorforsker Elisabeth Angell ved Norut-Alta sier dette ikke kom som noen overraskelse.
– Vi vet jo at det norske dominerer, men det er jo interessant å gjøre en studie som viser hvordan kommunene jobber, sier hun til NRK.
- Her er (ekstern lenke)
En kvart milliard kroner på fire år
For Sametinget har språk vært et av de viktigste saksområdene helt siden opprettelsen i 1989.
Bare i løpet av de fire siste årene har Sametinget bevilget nesten en kvart milliard kroner til bevaring, styrking og utvikling av de samiske språkene. Det meste har gått til kommunene i det samiske språkforvaltningsområdet, viser en gjennomgang NRK har foretatt.
160 millioner har gått til ni kommuner i det samiske språkforvaltningsområdet, og 20,4 millioner kroner til de fire nordligste fylkeskommunene.
Nederst i artikkelen ser du bevilgningen til kommunene.
- Les også:
Norut-rapporten avdekker at ingen av de kommunene har samisk som forvaltningsspråk.
– Systemene fungerer ikke
– Det skal i prinsippet være system for at henvendelser på samisk blir besvart, både muntlig og skriftlig. Men det er mange eksempler på at systemene ikke alltid fungerer, heter det i kartleggingen.
Samtidig vises det til at mange kommuner får svært få henvendelser på samisk.
– Det indikerer jo også at samisk fortsatt ikke oppleves som offisielt eller offentlig språk, selv for samiske brukere, eller at samiske brukere ikke forventer å kunne bli betjent på eller få bruke samisk i møte med kommunen, skriver Norut i rapporten.
Store variasjoner
Prosjektleder Elisabeth Angell sier det er store variasjoner mellom kommunene som de har kartlagt.
– Hvordan holdningene er til det samiske spiller også inn. Dette kan dreie seg om holdninger til innbyggerne, politikerne og administrasjonen, sier hun til NRK.
I noen av kommunene, Kautokeino og Tana, er bruken av samisk i barnehage og skole høy. I andre kommuner har en meget liten andel av elevene undervisning i og på samisk.
– Det er innenfor skoleområdet det er sterkeste juridiske rettigheter knyttet til bruken av samisk. Kautokeino er i en særstilling (alle barn for opplæring i og på samisk). Tana er kommet langt i forhold til tilbud i samisk i barnehagen og grunnskolen. For de øvrige kommunene i forvaltningsområdet er det langt igjen før det er snakk om likeverdighet mellom samisk og norsk, skriver Norut i rapporten.
Innen helse- og omsorgssektoren er manglende personell med samisk kompetanse en utfordring for de fleste kommunene, selv i forvaltningsområdet.
Fagfolk og penger er utfordringen
Prosjektleder Elisabeth Angell sier at utfordringene ligger både i økonomi og folk med kompentanse.
– Mange av kommunene har meget svak økonomi og sliter med å rekruttere personell med kompetanse, både til stillinger i administrasjonen og tjenestesektorene. Når det skal rekrutteres fagfolk som i tillegg har kompetanse i samisk språk og kultur kan rekrutteringsproblemene bli forsterket, sier hun.
- Les også:
Kommunene har dokumentert merkostnader knyttet til å være tospråklig kommune.
Disse merkostnadene skal det blant annet kompenseres for gjennom tospråklighetsmidlene fra Sametinget til kommunene.
– Om dette er tilstrekkelig for å oppfylle kravet om tospråklig tjenesteyting, er det ulike syn på. Faktisk ser det ut for at det er de kommunene som i sterkest grad har integrert samiske hensyn som også sterkest påpeker manglende inndekning for merutgifter, heter det i rapporten.